Kjære Rahan,
Dette stedet er bare for oss to, for å prate sammen uten hindring slik som jeg har lovet deg for 5-10 minutter siden på Vlads blogg. Jeg følte meg så lykkelig, du kan nesten ikke tro hvor mye, da jeg fant deg på Vlads blogg. Så mange påminnelser kom tilbake i hodet mitt. Jeg tror det var en god tegn for meg i går da jeg fant deg; jeg hadde vært så engstelig før på grunn av norskspråk eksamen, du vet, at jeg kunne ikke konsentrere meg på noen, jeg bare løpt fra sted til sted som en nomad, men endelig, da, så jeg deg. Det var en slik heldig tilfeldighet for oss to å treffe i går, fordi jeg husker så bra at du alltid hadde hatt en beroligende effekt på meg da jeg var ung.
Så jeg skal komme hit på besøk når føler jeg engstelig og bare prate eller , av og til, bare si ingenting. To venner kan være sammen uten å snakke så mye med hverandre, det er også en deilig følelse å oppleve sammen.
Jeg var bare litt nysgerrig og mente å spørre deg: hva skjer med kona di på disse dagene ? Er dere skilte eller sammen endå ? Jeg har aldri giftet meg, selvfølgelig, jeg var ikke sikker på at det var den riktig ting for meg å gjøre da, for 4-5 år siden. Og hvor mye ville jeg ha en venn da, for 4-5 år siden, å betro meg til, jeg trengte den så mye da, jeg var så trist pga min økonom venn hadde forlatt meg da, han var ikke trofast mot meg, jeg var så trist og kust for en lang tid. Jeg bare gikk ut på tur rundt byen uten å snakke med noen, jeg var så deprimert, jeg startet å spise mye sjokolade også pga depresjon, jeg kunne ikke sove, jeg tror at jeg faktisk gråtet av og til. Jeg følte meg ikke bare trist men også skamful, jeg vet ikke hvorfor, fordi det ikke var min skyld, det var ham som hadde forlatt meg (for en yngre gutt, kan du tro det, en gutt som var på videregåendeskolen, jeg HATET det da, jeg hater alle disse efebofilene, og jeg oppriktik synes at det ikke er moralsk at en voksen mann forfører en yngre gutt som er mindre enn 18 år gammel; jeg vet ikke faktsisk hva skjed da, kanskje de var gutten som forførte vennen min, eller de forførte hverandre...all jeg vet at jeg var knust og deprimert da. Men jeg hadde desverre glemt om deg, jeg tenkte ikke på å lese gamle bøker med ditt bilde. Jeg er nesten sikker i dag at hvis jeg hadde funnet dine bøkene da, jeg skulle også føle meg bedre, fordi du var alltid trofast mot meg.
Ja...so hyggelig å treffe deg igjen, akkurat nå, når jeg trenger litt støtte fra en gammel venn !
Vi ses i morgen, tror jeg, eller bare litt seinere, min venn !
Ha det bra !
__________________________________________________________
Jeg tenker på ham av og til, de skulle bli umulig å ikke gjøre dette, fordi jeg ser daglig menn med hårfargen sin på gata hver dag her, i Norge. Det er en farge som jeg kan ikke beskrive så lett, det kalles "skitten blond", tror jeg (det er bare en oversettelse fra engelsk men jeg vet ikke om de bruker den samme uttrikken på norsk også). Jeg fant seinere at den kalles faktisk mørkt blond, men uansett foretrekker jeg "skitten blond". Jeg tør ikke å skrive den første bokstaven fra navnet hans hit, fordi jeg vet at han liker å lese blogger. Jeg må finne en annet navn for ham, men ikke fra gammel Hellas, fordi han er ikke lengre på Olympus med meg, han har bestemt seg å emigrere til et annet land for 4-5 år siden, langt borte fra meg og mine Gude venner.
Jeg har bestemt meg om et klengenavn for min eks-blond, det skulle bli enten Egil eller Egill (den første bokstaven passer også ganske bra). Jeg tror at jeg skal kalle ham Egill når jer er sint på ham og Egil når jeg ikke er så sint.
______________________________________________
Hvordan traff jeg Egil ? Det var på en cafe i Bukarest i centrum. Jeg gikk ofte på denne cafeen, regelmessig, hver uke, på tirsdag, av og til alene, andre ganger med en vennine, som var faktisk en slags av kjæreste til meg, og jeg hadde allerede lagt merke på ham. Han pleide å sitte ved samme bord i en hjørne, alltid kom rundt klokka 5.30, og en dag, selv om er jeg ikke en veldig modig mann og er faktisk ganske sjenert, bestemte jeg å komme litt tidligere og å sitte ved det samme bordet som pleide han å bruke og ventet jeg da, med tørr munn og hjertebanker, uten å tore å se mot døren. Jeg hadde allerede bestillt to kopp kaffe, begge to svarte uten ingen sukker. Jeg hadde sett tidligere at han pleide å bestille latte av og til, eller kaffe med melk andre ganger, men hadde bestemt meg å prøve å få ham til endre sine vaner, å ligge merke på meg, å starte å se på meg, å snakke med meg. Og kom han da, så han litt irritert ut at hans favoritt bord var ikke ledig, jeg prøvde å fange øynene hans og beveget min hånd veldig langsomt med en halv nervøs smil mens jeg viste ham stolen foran min. Jeg var så så redd da. Jeg visste ingenting om ham, jeg visste ikke om han var homofil, jeg bare kjente hvordan han så ut, veldig kjekk, med en mørkt blond hårlokk over pannen på venstre side, med varme brune øyne med den lengste øyevipper jeg hadde sett før i hele livet mitt. Han smilte ikke ofte, så ganske seriøs ut for de fleste ganger, var alltid alene på cafeen før, pleide å bruke en lær armbånd på høyre håndledd, og drakk kaffeen sin veldig langsomt mens han reflekterte om jeg ikke vet hva (og jeg hadde aldri funnet ut siden da fordi jeg hadde aldri hatt en god sjanse etterpå for å spørre ham, jeg faktisk ikke spurte ham så mange ting i løpet av vårt hele forhold). Jeg så ham nøle for en stund, så på min hele kropp og ansikt, tok en dyp pust inn og startet å gå mot meg, mot vårt bord, og mot livet mitt.
[dette avsnittet var redigert med hjelp av Anneline som faktisk står i nærheten av meg akkuratt nå og som jeg vil takke og ta hånden av og tillate henne å kjæretegne min høyre skulder]
Ha det, Rahan, vi snakkes.
________________________________________________________________
Da jeg var hos Anneline fikk jeg en sms fra D. Anneline vet ingenting om D. på dette punktet, hun bare kjenner at jeg har hatt biseksuelle forhold tidligere i mitt liv. Jeg må bestemme meg å snakke i framtiden med henne om D., men siden jeg ikke har et formelt forhold med D. jeg trodde at det skulle bli litt vanskelig å forklare til henne hva jeg håper og leter etter akuratt nå. Jeg liker ikke å føle meg som jeg lyver til henne, men jeg er litt redd om å miste støtten hennes for meg hvis hun forstor hvor mye er jeg glad i D. og hvor fort og sterk var denne utviklingen av mine følelser mot D. Jeg har aldri fortalt Anneline at jeg var glad i henne. Jeg er glad i D., totalt forelska. D. skrev til meg på sms "hei, gratulerer for eksamen resultater, jeg er så imponert, men husk...livets eksamene er aldri ferdige !" Hva han mente jeg er så sikker på. Jeg skrev tilbake at jeg skal bli på jobben i morgen og desverre kan vi ikke se hverandre på denne søndag, men jeg håper å se ham neste uke. Jeg også skrev til ham at jeg hadde lagt merke på at når er han litt trøtt uttalen hans er så deilig med hans italiensk tonalitet og at jeg håper at en dag skal han snakke til meg bare på italiensk noen minutter, ikke mer enn 5, selv om skulle jeg ikke forstå ingenting, bare å høre på ham er nok og deilig for meg. Jeg savner stemmen hans og uttalen hans, jeg føler meg tørst å høre mer på ham. Da vi sist traff hverandre, jeg ville ta hånden hans,ville kjæretegne den og ham, på hele kroppen faktisk, jeg opplevde så sterke føleser da mot hele ham. Det var en stund når jeg trodde at han også skal ta hånden min, da når viste vi hverandre våre mobil telefoner, håndene våre var i nærheten mot hverandre på toppen av bordet, men jeg sa etter en stund at han nølte og trakk tilbake bort fra bordet hendene sine. Det skal bli den lykkeligeste dag i mitt liv, tror jeg, når vi skal holde hverandre på hånden. Jeg kan ikke inbille det ennå, ikke ennå, det er for tidlig, men jeg er så utålmodig. Det er han som er mitt hus, min favorit mat, og favorit kunstverk. Kun ham, bare ham, ingen alt.
_______________________________________________________________
Jeg har prøvd å forestille med kysse ham på munnen, men dette klarer jeg ikke å gjøre. Jeg kan lett forestille meg at jeg kysser hans ansikt, hans øyelokkene, hans pannen, nakken, nesten hele kroppen hans, tror jeg faktisk, men ikke munnen, vet ikke hvorfor. Hvorfor er munnen hans så hellig og so mistisk for meg ? Leppene hans er klare for å få mange kysser, ikke bare mine. Jeg tror at jeg er redd, så redd igjen, reddere enn før i mitt hele liv, fordi hvis jeg kysser ham på munnen, da skal jeg bli limt, lenket til ham for evighet og vi skal bli en istedefor to og vi skal begge to blø hvis noen kunne prøve å skille oss fra hverandre. Du, Rahan, kanskje vet ikke at han faktisk har en tvillinger bror. De er ikke identiske. Jeg vil bli hans tvillinger også, mer enn en identisk tvillinger, faktisk, jeg vil smelte inni ham, jeg vil forsvinne inni ham, jeg ønsker å endre i ham, og han i meg, ønsker at jeg tar stedet hans og han tar mitt på en himmelsk blanding måte. Jeg kan ikke tenke på et maleri som kunne beskrive dette jeg føler og tenker på akuratt nå. Det er umulig at det ikke finnes en, det er umulig at en artist ikke har tenkt på dette før. Det, tror jeg, er den hoved årsaken at jeg ikke klarer å forestille meg kysse ham på munnen, fordi jeg er redd at jeg skal helt forsvinne, miste identiteten min og selv bildet mitt hvis jeg endrer i ham og han i meg.
http://www.youtube.com/watch?v=-OLPXwW6pCA&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=c1AJdmJCfYQ&feature=related
(Han ser så mye ut som mannen fra den første historie fra denne andre video clippen, jeg kunne ikke tro da jeg så denne skuespilleren på den første gangen, det er nøyaktig som jeg også tror at han skal reagere mot meg på vår første kyssen, jeg er så utrolig kåt og engstelig på samme tid nå, jeg kan ikke tro hvor mye han ser ut som denne mannen, det er nesten umulig for meg å se på denne clippen veldig ofte fordi hjertet mitt starter å slå så fort og jeg skjelver, men jeg føler meg tvunget til å se på den igjen og igjen og igjen.)
_______________________________________________
I dag, klaget jeg til alle jeg kunne finne rundt meg om D. og hans kritikk mot meg (han skrev til meg at mine sms-er er for lange !). Jeg ringte I.(NZ) og fortalte henne på en indignert tone at han "forkastet" meg på en uhøfflig måte, jeg beskrev til henne hele innholdet av sms-er or e-poster utvekslet mellom oss i går. I.(NZ) hørte på meg tålmodig, smilte litt- jeg kunne kjenne det fra sin stemmens tone- og prøvde å berolige meg da hun sa at det er kanskje kun en oversettelsesfeil fordi det engelske språket er fremmed språket for både han og jeg. Hun aldri sa at hun hadde vært riktig oh at jeg burde ha lyttet til hennes råd, hun bare prøvde å støtte meg. Hun hadde et forslag til meg at jeg ikke skulle skreve til ham tibake ingenting, at det var bedre hvis vi glemmer alt. Hun også sa til meg at om han skulle invitere meg igjen på byen, skulle jeg nekte å treffe med ham med en gang, og vente kanskje ei uke til før jeg aksepterer en annen date med ham.
Etterpå, i løpet av den hele dagen, grublet jeg om D.s uhøfflighet og hans dårlig inntrykk av meg, jeg forbannet ham flere ganger i tankene mine, og kalte ham "Mussolini" og "bonde" og "en ambitiøs narsissist". Men hva gjorde jeg da ? Jeg skrev en e-post til ham, selvfølgelig, uten å følge I.(NZ)s råd, fordi jeg aldri hatt i mitt liv gjort dette før. Og I.(NZ) kjente allerede dette av meg, at jeg skal ikke lytte til henne, fordi hun hadde allerede fortalt meg at hun visste veldig bra at jeg aldri følger hennes råd.
Så hva skrev jeg i e-posten til ham ? Jeg skrev at jeg var skuffet og fornærmet og sint på ham til tross for han kanskje ikke hadde hensikt til å skade meg, etterpå ga jeg ham en eksample av en eller to setninger som kunne ha passet bedre, og til slutt jeg skrev faktisk at jeg ikke liker å føle meg sint at jeg ikke liker den følelsen av harme, og jeg vedlagte en youtube sangen av Frank Sinatra, "Glad To Be Unhappy" og over det skrev jeg at jeg ikke er en masokist. Jeg har ikke fått noen svar siden da. jeg tror at han ikke vil skrive til meg så fort, jeg innser at han har hatt tidligere pretentisøse kjærester og han er allerede kjedet av alle og alt. Jeg skal vente som en hund in nærheten av telefonen, vil ikke sove, vil bekymre om denne e-posten, osv.
Etterpå besøkte jeg Anneline og var så nervøs at hun kunne innse dette med en gang og spurte meg flere ganger om hva var galt med meg. Og da strtet jeg å fortelle alt til henne, alt om mine sterke følelser om D., beskrev ansiktet og kroppen hans til henne, fortalte henne om våre dater, om at jeg vil gjerne blande meg inni ham, at jek skal nyte å holde hånden sin i evigheten, at jeg var så glad i ham, at jeg hatet han på samme tid, at jeg var redd av ham og tiba ham...jeg snakket og snakket uten å puste...Anneline prøvde ikke å stoppe meg. hun lyttet på meg tålmodig og, til slut av samtalen min, da jeg følte meg utmattet, da sa henne til meg i en hvisken "stakkars deg"...jeg startet nesten å gråte da, og ba henne for tilgivelse, jeg sa til henne at jeg også elsket henne men ikke kunne stoppe meg å elske ham, at jeg var sikker at hun vil forlatte meg og at jeg var dum, så dum...Anneline holdet hodet mitt på hennes bryste og kjæretegnet min panne og hvisket til meg av og til å ro meg ned, hun sa at jeg så som et føll ut, at hun ikke vil forlatte meg ennå, hun sa til meg at hun kunne forstå veldig bra hva jeg følte fordi det var slik som hun hadde følt seg før mot Francois, den franske kjæresten til henne fra i fjor. Og etterpå la oss ned på senga og vi elsket hverandre og hun var så deilig og skånsom og pen. Jeg skal aldri glemme Anneline.
_________________________________________________
http://wiki.answers.com/Q/NEWQ
http://www.youtube.com/watch?v=vGlizaxFvUw
Han har sent meg en sms i går kveld. Den var enkelt: "hei, alt går bra med meg, ikke vær bekymret". Je hadde sent ham en e-post og en sms før og i e-posten ba jeg ham igjen å unnskyllde meg, og skrev til ham at jeg bare ønsket to ting av ham: å høre ham kun en gang, for et kort tid snakke til meg på hans morsmål bare noen ord, og også at jeg vil gjerne drikke et kopp kaffe med melk lagt av ham for meg så jeg kunne prøve å finne ut om det smaktet så godt som han hadde fortalt meg på vår første samtale da vi truffet hverandre, da jeg så ham før den første gangen, det var alt jeg hadde lyst på å motta fra ham. Jeg hadde vært sikker på at i begynnelsen han skulle skrive noen ord tilbake enten i en e-post eller i en sms, men disse var stille, så noen timer seinere, sent jeg ham en sms og skrev at jeg var bekymret på grunn av hans stillhet mot meg og jeg måtte få et klart svar fra ham, at jeg ikke kunne leve med denne stillheten fra ham mot meg. Og da, etter en stund svarte ham endelig tilbake denne meldigen at "alt går bra med ham og jeg ikke skulle bli bekymret på grunn av ham". Den tonen av hans melding var stille og stillte meg, og jeg kunne puste igjen da. Og da, etterpå, startet jeg å tenke på ham, å inbille meg selv i nærheten av ham på en fysisk måte. Jeg hadde hatt denne drømmen tidligere av ham og meg på et rom da jeg var så glad i ham og ville takke ham og ville tilby ham en gave fra meg. Da jeg tenkt på ham, på hans ansikt i nærheten av min, bli jeg så kåt med lyst til å kysse ham på magen, på hele kroppen og nakken, å slike ham, å kjæretegne hans hud, håret hans, etterpå ta ham helt i min munn og sugge på ham inni meg uten å stoppe til han kom i min munn og jeg ville svelge alt fra ham, selv om jeg ikke liker å gjøre det veldig ofte, men jeg ville drikke alt jeg skulle motta fra ham, hans essens inni meg jeg ville gjerne svelge. Og etterpå skulle jeg ligge på magen og vente på ham å penetrere meg og komme inni meg helt og ut igjen og inne. Det er en drøm, jeg var så kåt, jeg hadde så mye lyst på ham inni meg. Jeg trengte ingen ord fra ham, bare å oppleve ham inni meg, å oppleve hans pust på nakken min, hendene hans på skuldrene mine, det er en drøm. Jeg er så glad i ham.
________________________________________________
Ingen kommentarer:
Send en kommentar