De la 4 la 5

Ma gandeam cat de multe lucruri mi s-au intamplat mie si inca mi se pot intampla (am sperante) de la 4 la 5.

Intre 4 si 5 dupa amiaza ma intalnesc de obicei duminica cu D. la Newsman cafe. Presupun ca si el, ca si mine, dupa ce mergem fiecare pe la pranz la bisericile noastre obligatorii de duminica, cea catolica pentru el, cea luterana pentru mine, facem un dus, normal de altfel dupa orice mers la orice biserica, ne schimbam camasile si apoi ne intalnim ca sa ne mai luam reciproc masura sa vedem daca nu ne-am schimbat cumva intre timp. Asigurati ca totul este ca si mai inainte, si progreseaza in mod lent dar sigur in directia pe care sper ca ne-o dorim amandoi, ne luam apoi ramas bun fara nici un PDA, regula consimtita de comun acord intre noi, si el isi continua programul de drepta de mers la sala, iar eu pe cel de stanga de mers catre casa, uneori cu taxiul, alteori cu autobuzul.

Acum intre 4 si 5 ani eram alternativ fericit sau trist in timpul relatiei mele cu Egil/Egill.

Pe scara Kinsey continui sa evoluez de la 4 la 5, asa cum mi se pare si natural pe masura ce cresti in varsta si te mai maturizezi. Deoarece am remarcat ca nu sunt atras decat de unele fete care au varste intre 19 si maximum 26 de ani, este si natural pentru mine sa nu mai fiu atat de interesat de fetele de aceste varste pe masura ce eu trec de ele si nu cred ca voi mai avea multe relatii cu femei de aici incolo decat poate cu totul intamplator.

Intre 4 si 5 (nu numai, insa totusi cel mai ades) in zilele de lucru scriu pe blogul meu sau fac comentarii pe blogurile altora.

Cele mai multe amintiri timpurii din copilarie, majoritatea anxiogene, legate de relatia cu mama mea pe care m-am straduit intotdeauna sa o multumesc si uneori chiar s-o manipulez ca sa continue sa-mi acorde in continuare atentie, sau legate de separarea de mama mea cand am inceput gradinita, sau cand m-am ratacit de ea cand am intrat sa vizitez o biserica din Herculane si am ramas acolo vrajit de icoane si de atmosfera linistita si umbroasa care mirosea frumos, in timp ce mama ma cauta disperata prin parc, sunt cele intamplate intre varsta de 4 si 5 ani. Dupa aia am intrat in perioada de latenta si e normal sa nu-mi amintesc prea multe din perioada aceasta ulterioara, mai mult profesoarele si profesorii cu care m-am intalnit si m-au ajutat sa-mi dezvolt increderea in propria mea competenta.

Intre anul 4 de liceu si anul 5 urmator de studiu (adica primul an de facultate) am avut primele experiente sexuale gay.

Despre dragostele mele vechi

Eu recent am indraznit sa contribui cu un comentariu pe TheChronicle despre Jurnalul lui Mihail Sebastian. Dau copy-paste aici:

Am tinut sa comentez si eu aici deoarece eu il iubesc pe Mihail Sebastian, oricat de siropos adolescentin ar suna asta. M-am indragostit de el (desi nu chiar de la prima vedere deoarece ii mai citisem fictiunea in romaneste mai devreme pe cand eram in liceu) cand i-am citit jurnalul prima oara in limba engleza daruit mie de catre o prietena de suflet foarte apropiata care locuia in America pe atunci. Evident ii remarcasem si fotografia mai inainte, tot cand eram in liceu, dar pe atunci nu indrazneam eu nici in fantezie sa imi inchipui ca ar putea fi si el interesat sa priveasca catre mine din poza. Dar de vorbit mie personal (si nimanui altcuiva in acelasi timp) prima oara, mi-a vorbit atunci cand l-am intalnit in engleza si mi-a citit din jurnalul lui. Ar fi fost imposibil pentru mine sa nu ma indragostesc atunci de el. Inca il iubesc foarte mult si acum. Jurnalul i-l recitesc acum, cu emotie si respect, numai in ocazii cu totul speciale pentru mine, deoarece altfel as risca sa devin in permanenta atat de tulburat incat nu mi-as putea niciodata indeplini datoriile cotidiene profesionale.

Un text al lui George Pruteanu despre acest Jurnal http://www.pruteanu.ro/CroniciLiterare/211-14sebastian.htm

---------------------------------------------------------

Despre prietenul meu de acum 4-5 ani am inceput deja sa ii povestesc lui Rahan in Spatiul privat interzis publicului. Eu chiar l-am iubit foarte mult si pe el. Habar n-am ce face acuma. Sper ca bine. Il mai visez din cand in cand si continui sa am sentimente mixte fata de el, de aceea nu m-am putut nici decide daca sa ii spun Egil sau Egill, dupa cum ii scriam lui Rahan. L-am pozitionat in povestile scandinave deoarece nu face parte din Olimpul meu actual. Dar pe atunci cand facea, era, evident, Adonis, desi nici pe foarte departe eu nu ma pot identifica cu Afrodita. Poate tocmai de aia ne-am si despartit, nu din cauza ca m-a inselat cu un licean. Nu prea pot sa o sufar pe Afrodita, si, in rolul meu temporar de Paris, nu i-as fi oferit niciodata ei marul. Parerea mea despre Afrodita este ca era cam c..va. Si a mai avut si prostul gust sa se incurce cu Ares, iar eu sunt un pacifist, mi-e frica de pusti si pistoale si mitraliere in real life, si, cum am mai spus, si de politisti (desi le respect meseria iar astia pe care i-am cunoscut in Norvegia, desi usor stresati si ei ca toti politistii din lume, sunt chiar foarte blanzi, politicosi si simpatici si poarta si niste uniforme de iarna de oras misto de tot cu niste pantaloni cargo kaki-vernil-oliv si un sweater bleumarin reyat din care mi-as dori sa am si eu, desi nu cred ca mi s-ar potrivi niciodata, dar tot mi-as dori sa am posibilitatea sa ating unul din ele o data), nici macar jocurile de strategie, ca Risk de exemplu, nu-mi plac, ma plictisesc si nu le-am inteles nici o data. Pana si pe Anchise, Afrodita l-a parasit dupa numai doua saptamani si chiar ca nu stiu ce a determinat-o sa duca pana la capat sarcina cu copilul provenit de la el, cel care va fi Enea. Poate ca ar trebui sa fiu mai indulgent din cauza asta catre ea, nu pentru ca as fi cumva Pro-life, nici pe departe, dar pentru ca daca nu se nastea Enea, tatal Romanilor (si prin extensie al italienilor) nu ar fi existat nici varianta lui D. din zilele noastre si asta chiar ca m-ar fi distrus.

This begs the question, cui i-as fi dat eu marul ? Prin eliminare, as fi fost fortat sa il dau Atenei, ca Hera e una din alea cu voce rastita care-mi dau mie ulcer de stres. Nu prea stiu ce sa zic despre Atena. Cred ca in general o respect. Cu toata afinitatea mea pentru mitologia greaca, eu nu mi-am dorit niciodata sa vizitez Grecia si nici macar Partenonul. Zeii vechi greci sunt printre noi, sunt convins, nu acolo. Dar D. a petrecut cateva vacante de vara in niste insule din Grecia si in pozele alea mi s-a parut destul de fericit acolo.

Petrolul

Eu aici, de la un timp, m-am obisnuit sa merg din cand in cand la benzinaria cea mai apropiata din colt, mai des sambata (din placere) si duminica (fortat, deoarece aici magazinele alimentare sunt inchise duminica). Azi, tocmai iesind din garda si e sambata, deci imi facea placere oricum, am trecut iar pe acolo si am cheltuit aproape 100 Euro, nu stiu exact pe ce, ca nu tin minte decat ca m-am decis in sfarsit sa-mi iau si eu o ciocolata adevarat norvegiana creata de firma Nidar AS, din Trondheim, acolo unde umbla politisti si alti oameni mustaciosi pe strada si unde lui "Eu" ii zice Æ (pronuntat ca "a" din "apple") si unde se pot face propozitii intregi numai din vocale, ca de exemplu "Æ a i A, æ o", care nu este un cantec tirolez ci are chiar mesaj politic deoarece se traduce prin "Eu sunt in A si eu", adica "sunt si eu membru al Partidului Muncitorilor".

Acum stau si studiez ciocolata ca sa imi fac curaj sa o gust. Am observat ca ea contine, bineinteles, martzipan, ciocolata amaruie, dar si un extras de vanilie de la o firma incantator numita Madagaskarvanilje, si cand am dat google pe Madagaskarvanilje, am gasit si un site de presa politica in limba daneza, unde era un articol despre aceasta firma renumita.

Cu aceasta ocazie de contemplare mi-am dat seama si de ce D. ma pune in agenda mereu duminica dupa amiaza si ma suna cam la aceeasi ora mai mereu. Este exact dupa ce iese de la slujba de la biserica catolica din oras, isi da seama ca nu a fost total sincer la confesiune, ma programeaza pe mine ca sa-si faca niste confidente mai personale, iar apoi are ora la sala de sport ca sa isi mai exorcizeze din demoni, dupa care se duce astfel linistit acasa si se uita la western-uri cu colegul lui originar din Madras.

Ma tot uit la ciocolata asta si mi-a cam pierit cheful s-o incerc chiar acum, desi eu sunt in general un om mereu curios sa incerce cat mai noi experiente si imi place sa explorez si diverse gusturi, nu numai teritorii virgine. Am sa revin aici dupa ce o s-o gust ca sa-i fac o critica ca lumea, si poate ca intre timp imi mai vin si niste idei interesante despre relatia Norvegiei cu tarile OPEC.

Hai ca am mancat-o pana la urma. A fost OK, nimic extraordinar, chiar normala as putea zice, comuna, obisnuita, banala, exact asa cum imi place mie sa fie aproape tot in jurul meu si sa fiu si eu. Nu am nimic extraordinar de laudat sau criticat la ea. Mi-a placut ca era ciocolata amaruie. Avea deci trei straturi invelite in ciocolata: stratul de jos de martzipan, stratul de la mijloc de crema de cacao, si stratul de sus ca un jeleu de fructe rosii, cam atat despre ciocolata norvegiana Troika. Nu cred ca o sa imi mai cumpar totusi, ca in general nu ma dau in vant dupa dulciuri. Maine am sa incerc totusi boller med rosiner, un fel de painici-briose cu stafide populare in Norvegia.

________________________________________________

Hai, ca pana la urma, cand am venit acasa de la Anneline, am mancat si o painica din astea de mai sus. De cate ori petrec ceva timp cu Anneline sau aud vocea lui I.(NZ) la telefon am remarcat in mod constant ca imi revine pofta de mancare la loc, este foarte clar asta pentru mine. De cate ori insa am fost in preajma lui D. nu am avut absolut nici o pofta de mancare nici 2-3 zile inainte sa ma intalnesc cu el nici vreo 2-3 zile dupa ce m-am intalnit cu el. In nici una din zilele precise cand m-am intalnit chiar cu el in persoana nu am mancat absolut nimic 24 de ore, nu simteam absolut nici o foame, nici o pofta de vreo mancare anume, nimic. Este ceva biologic, la nivel hipotalamic, nu are cum sa nu fie.  Am mai patit-o odata tot asa, acum vreo 4-5 ani, si tot tragic/dramatic s-a terminat si atunci. Painica de mai sus a fost chiar buna, avea gust de cozonac, dar nu era nici foarte dulce. Mi s-a parut chiar mai buna decat ciocolata, aia cred ca am mancat-o mai mult din datorie daca tot dadusem banii pe ea. Mai am inca o chifla din astea cu stafide, o s-o mananc maine, ca nu-mi place sa arunc mancare. Dar nici din astea nu-mi mai cumpar a doua oara.

Paine de care-mi place am gasit aici. Mama era ingrijorata in legatura cu asta la inceput cand ma vaitasem ca nu gasesc nici un fel de paine care sa imi placa, asta era inainte de Anneline , de D. de oricine. Dar dupa cam vreo luna am gasit si o paine care sa-mi placa, se cheama Energi, este ca un fel de paine graham de la noi (desi aia din Romania nu ma entuzisma prea tare, asta din Norvegia mi se pare mult mai buna, si are si niste feluri de seminte in ea.)

La feluri de branza si cascaval inca mai experimentez, desi mie personal mi se pare ca aproape toate au cam acelasi gust aici (felurile de cascaval), imi mai iau branza feta din cand in cand, dar e extrem de scumpa. Pana la urma tot iaurt si cottage cheese  mananc cel mai mult de cand sunt in Norvegia. Carne nu am simtit nevoia sa mananc de foarte multa vreme. Si precis ca nu sunt vegetarian, pur si simplu nu am avut pofta de nci un fel de carne. Cred ca ultima friptura adevarata pe care am mancat-o a fost inainte sa vin in Norvegia, in ultima seara de la cursul de limba norvegiana cand ne-am dus cu grupa la restaurant ! Deci acum 4 luni. Sigur, am mai mancat pui de atunci, pinnekjøtt de Craciun, am mai mancat salam Genoa, ca numai din ala imi place. Dar in ultima luna nu am mancat carne aproape de loc si nici nu am simtit nevoia. Am mai mancat niste pizze de la Dr. Oetker, pizze Hawaii cu sunca si ananas, ca alea imi plac mie. Cartofi nici atat. Mie cartofii nici in Romania nu-mi placeau prea mult. Am mancat ardei gras si rosii, destul de mult si constant, si mere, cam 1-2 pe zi. Banane nu mi-am luat decat de trei ori de cand sunt aici. Am mai mancat o data si o portocala pe care am primit-o cadou intr-o zi de la asistenta sociala, care probabil voia sa-mi multumeasca ca nu o pun la treaba aproape de loc nici o data. Uite ca acum cand le scriu mi se pare totul foarte ciudat. De unde naiba am eu "fuel"-ul necesar ? Din aer ? De aia am slabit probabil constand de cand sunt aici. Tocmai mi-am adus aminte de cartea aia a lui Stephen King, Thinner. Acolo era vorba de o vraja de la o tiganca ! Oricum ma bucur pentru ca va trebui sa-mi cumpar haine noi, si abia astept sa-mi cumpar camasile alea Enzo. Si am mai vazut niste camasi, tot italiene, care imi plac foarte mult, dar nu mai stiu cum se numea brandul respectiv. M-am decis, sambata viitoare merg la mall-ul cel mare. Si cum acolo au si butic asiatic de mancare, o sa caut si ceaiul ala special verde de iasomie care mi-a placut ata de mult la Hong Kong (cand eram pe drum catre Noua Zeelanda cand am fost in vizita la I.(NZ) anul trecut. Ceaiul ala Twinnings indian pe care l-am baut la date nr. 2 cu D. mi-a placut foarte mult atunci, dar nu era din cauza de ceai. Era pentru ca orice mi se pare cu mai mult gust cand sunt cu el. Nu o sa-mi cumpar ceai din ala doar pentru mine.

Pana si aerul din jur mi se parea mai usor de respirat atunci cand ne-am intalnit. Si au fost si doua momente cand chiar am crezut ca ne vom atinge mainile una de cea a celuilalt. Nu am mai zis pana acum despre asta. Le-am tinut doar asa pentru mine, desi despre unul din ele i-am povestit lui Rahan in my private space, azi ceva mai devreme. Primul moment a fost cand ne-am uitat la telefoane si atunci aveam amandoi mainile pe masa destul de aproape. Eu in viata mea nu as fi facut primul gest, nu fata de el, nici o data. El trebuie sa fie cel care vine la mine. Eu doar ii stau la dispozitie. Acesta este stilul interactiunii noastre de pana acum. Asta e stilul lui si il respect, eu mai intotdeuna am respectat regulile de joc. Sigur ca ma pricep sa ii starnesc interesul, sa il interesz, sa il intrig. Asta nu e nici chiar asa de greu, in nici un caz nu fata de el, fata de altcineva nu am nici o motivatie si nici un interes. Doar el ma intereseaza.

Doar cu Egil acum atunci vreo 4-5 ani am luat eu prima data vreo initiativa. (Re. cine e Egil dpdv  literar istoric vs. Egill, exista linkuri pe Rahan/private space; pe linkuri e voie sa dea toata lumea click, ca este interesant de citit. Eu acolo scriam ca lui "acum vreo 4-5ani" o sa-i zic Egill cand sunt suparat pe el si doar Egil cand am sentimente/amintiri mai binevoitoare. Cred ca pana la urma Egil i se potriveste in mod realist mai bine decat Egill, dar daca dati click pe link, o sa va dati si voi seama de diferenta.)

Deci, revenind la primul moment de ocazie, cand  aveam amandoi mainile pe masa si ne admiram reciproc telefoanele de aceeasi marca, si de aproximativ aceeasi varsta, al meu compact, al lui cu slide, chiar am avut impresia ca o sa-mi ia telefonul din mana mea cu mana lui si pe urma telefoanele se vor sfarama in bucatele pe podea, noi ramanand de mana. Pe urma, bineinteles ca s-a sesizat si el de moment, si s-a dat inapoi foarte incet cu mana cu tot, si pe urma, ca noi tot vorbeam despre telefoane intre timp, a fost faza cand am spus in exact acelasi timp numele aceluiasi exact telefon dorit de amandoi pe viitor. Pe urma am tacut o clipa amndoi sincer uimiti de coincidenta. Si pe urma ne-am scuturat de moment, exact cum se scutura cainii zgribuliti cand ies din apa, chiar cu un hint din acelasi body-langauage cand am dat amandoi din umeri si ne-am relaxat gatul, si am inceput sa vorbim despre vestitii comici italieni.

Al doilea moment a fost atunci cand am plecat din Newsman cafe si era gata gata sa cadem pe gheata de pe strada aia pietruita si el a zis ca gheata asta e pericol public pentru toti. Atunci ar fi fost la fel de natural sa ne sprijinim putin unul de altul ca sa nu ne fisuram si-a doua coasta (ca cel putin in cazul meu prima s-a crapat de mult si s-a si vindecat de atunci). De data asta insa eu am fost cel care s-a dat usor inapoi, deoarece eu nu am indraznit nici o data in Romania sa arat vreodata fata de cineva vreun PDA (det betyr, asta inseamna "public display of affection".) Si pe urma el mi-a zis, ca de obicei "goodbye, eu o iau pe aici-adica la dreapta, si eu am luat-o si eu la stanga mea catre statia de autobuz, si de data asta nu am mai avut nici un chef sa iau nici un taxi, oricat de simpatici ar fi taximetristii sarbi atat de scumpi in Norvegia, dar nu era din cauza de bani, era din cauza ca nu aveam, pur si simplu chef de bancuri cu nici un taximetrist sarb. (Daca nu am mai scris pe blogul meu inainte de taximetristul sarb pe care l-am luat si l-am platit in drumul meu spre casa dupa date nr. 1, cred ca am povestit pe blogul lui Vlad, sub o intrebare oarecare despre asteptatul in statiile de autobuz din diverse tari.)

Hai, ca am vorbit destul despre petrolul din Norvegia. Pacura, sulf si pucioasa nu stiu daca se gasesc si pe aici, ca nu m-am interesat in mod special si nici nu cred ca-mi pasa. Acum pot sa adorm linistit, ca este destul de tarziu si maine iar sunt de garda, cu el in gand. Desi nu stiu ce o sa visez, la mine e intotdeauna o surpriza. Sper sa fie placuta.

De straja

Ah, ce m-am enervat ! Revin...

Asa deci, am revenit, nu mai sunt enervat, deoarece mie imi trece repede cand ma supar (nu sunt ranchiunos), si ma gandeam la ce fac oare soldatii din garda de la palat ai reginei sau ai regelui cand se enerveaza si ei din varii motive (de exemplu copii obraznici care-i trag de fireturi, caini care ii confunda cu copaci, etc.), in timpul serviciului.

A propos de portari si fireturi, mi-am adus aminte de cand eram mic de vreo 5 ani si m-a dus mama odata in oras pe langa fostul Athenee Palace (curent Hilton) si am vazut pe undeva (nu mai stiu daca chiar la hotel sau la un restaurant din apropiere) un portar cu uniforma cu galoane si fireturi, si pe mine m-au fascinat fireturile alea atat de mult incat mama a observat si m-a intrebat daca am chef sa il rugam pe nenea ala sa ma lase sa le ating. Eu m-am simtit rusinat la faza asta (nu stiu de ce, dar tin minte sentimentul), si i-am zis lui mama ca nu am nici o dorinta in acest sens si am tras-o de mana sa plecam mai repede de-acolo.

Deci eram si eu de garda la serviciile de phone sex in noaptea asta (si D. nu mi-a raspuns nici la e-mail nici la sms nici pana acum), nu ne sunase nici un client platitor, atipisem un pic dupa miezul noptii, si visam la stilul epistolar al noului meu meditator personal de limba norvegiana, Philippe d'Orleans, si deodata suna telefonul si ma trezeste. Eu, inca binevoitor din motive de vise, accept sa fiu transferat la solicitator, mai ales cand am auzit ca este nu un client, ci un coleg de garda in persoana din comuna limitrofa unde locuieste Hades, comuna care are un nume ce contine in radacina cuvantul "nisip" (care imi place din motive de Lawrence of Arabia), si am deodata neasteptata bucurie de a auzi una din vocile alea incantatoare cu accent melodios nativ norvegian exact in registrul tonal care imi place mie (vezi Sense of hearing). Colegul respectiv voia sa-mi povesteasca o poveste (de trezire, din pacate, nu de culcare cum as fi preferat eu) despre un individ de interes mai larg care ajunsese la ei, dar era deja in drum spre noi, iar vocea a celui coleg imi suna atat de deilig la ureche, si combinata cu amintirea visului despre Philippe, va dati seama ce imi producea.

Dupa ce am inchis cu oarecare regret telefonul deoarece incetase sa-mi vorbeasca (si sper ca nu deoarece era suparat pe mine caci il intrerupsesem de cateva ori in timpul povestii, dar asa faceam eu si cand eram mic cand voiam ca mama sa imi repete un pasaj deosebit de interesant dintr-o poveste), am incercat si eu sa-mi revin un pic la baseline, acolo intins in pat, cand deodata ma suna iar telefonul care provenea de aceasta data de la ghereta portarului de langa detectorul de metale din fata portii de intrare (cel pentru angajati, evident, insa in Norvegia, nu atat de mult pentru ca ar exista vreun risc deosebit sa plece cineva cu microfilme top secret in servieta acasa, ci mai mult pentru relaxarea angajatilor, deoarece tuturor le place cum suna melodios la diverse chei, monezi si alte metale pe care le au prin buzunare, pe cand la microfilme, memory stick-uri si pistoale se pare ca nu scoate nici un sunet...ca l-am verificat eu personal...). La telefon acum era o voce feminina usor mai rastita de aceasta data catre mine care ma anunta ca la poarta se afla deja individul de interes descris mai sus si ma dojenea totodata ca de ce nu i-am sunat si pe ei din timp sa-i anunt ca vine cineva. Am incercat sa ingan si eu o scuza oarecare despre nevoi fiziologice (ceea ce era cam adevarat, dar nu i-am spus exact despre alea cu care fusesem eu ocupat in momentul acela), si am spus ca tocmai voiam sa o sun si ca nu stiam ca drumul de la comuna limitrofa pana la noi nu dureaza decat 3 minute, dar ea nu s-a lasat induplecata si mi-a spus sa cobor imediat jos din pat la parter ca sa rezolv situatia. Eu am incercat sa protestez un pic, foarte politicos de altfel, ca aici, in Norvegia, nu ai voie pentru absolut nici un motiv sa fii suparat pe portari, ca se lasa cu consecinte foarte grave pentru cariera ta daca vreodata indraznesti asa ceva, intreband-o ce rost are sa ma cheme pe mine, deoarece eu nu sunt lucrator operativ direct, ci doar un simplu functionar, dar ea nu s-a lasat si m-a anuntat cu iritare crescanda ca trebuie sa-i rezolv anxietatea imediat. Acum, daca tot ma dezumflasem rapid la baseline din cauza vocii rastite de femeie (vezi alte likes/dislikes tot din Sense of hearing), m-am dus si jos, am remarcat ca nu imi disparuse fluenta dobandita de cand am meditator, l-am vazut pe tip, care, desi beat, nu era de loc amenintator, ci foarte relaxat si simpatic, ca majoritatea norvegienilor beti de altfel, ca nu am vazut pana acuma vreunul mai amenintator sau manios pe nici unde, si acum trebuie sa scriu si o poveste in computer in alt blog, cel oficial al corporatiei mele, despre acest incident cu totul si cu totul neobisnuit, insa am preferat sa va scriu voua acest dispatch din linia intaia, ca asa sunt eu constiincios fata de mine mai intai de toate si publicul cititor care e mereu insetat de informatii de ultima ora, si ii mai si admir pe reporterii de razboi (desi nu mi-a placut Robert Redford in Up Close & Personal, mai mult din cauze de Michelle Pfeiffer, pe care nu prea pot sa o sufar in general).

Acum mi-a venit si o idee geniala, aceea de a-i scrie un e-post lui Apollo despre acest obicei ciudat de a trimite functionarii in linia 1, in loc de a pune in garda si niste operativi. Ma gandeam ca daca incep o corespondenta cu Apollo pe aceasta tema, voi avea si eu ocazia sa-i observ, spre beneficiul meu, stilul epistolar, sa il compar cu cel al meditatorului meu, Philippe d'Orleans, si astfel sa imi imbunatatesc si stilul propriu de comunicare scrisa in limba norvegiana. Pana acum am mai primit eu mesaje scurte de la Apollo despre diverse sedinte anuntate, dar nu am avut nici o data ocazia sa il intreb ceva interesant la care el sa aiba ocazia sa imi raspunda tot asa de interesant.

Politistii

(...acesta este un subiect foarte foarte complicat cu subtexturi psihoanalitice, profesionale, si culturale, deci va ramane gol pana ma pregatesc sa spun ceva despre el...mi-am adus aminte de el doar acum, pentru ca tocmai am stat de vorba cu niste politisti si nu am prea inteles ce voiau de la mine, desi totusi sensul general a fost ca imi respecta opinia de profesionist si ii dau intaietate in ceea ce priveste activitatile lor ulterioare...eu, neintelegand exact ce vor ei de la mine, am folosit raspunsul general preferat in Norvegia in astfel de cazuri, care este "jeg er helt enig med deg", care inseamna "sunt intru totul de acord cu tine", drept care au plecat satisfacuti si m-au mai si laudat ce bine vorbesc limba lor...pentru descrieri si teorii despre diversele tipuri de politisti revin mai tarziu...)

Sporturi de apa

(...eu chiar ca vreau sa scriu despre sport, dar nu am timp chiar acum, folositi-va si voi imaginatia/fantezia  intre timp...)

Profesorii

Tin minte ca prin clasa a 2-a sau a 3-a, tot incerca mama sa ma invete sa fac impartiri cu numere mai mari si nu pricepeam de loc ce imi explica ea, dar cand a venit si ne-a predat profesoara la scoala, de la ea am inteles imediat. Tin minte ca i-am spus lui mama despre asta, ca in sfarsit stiu si eu sa fac impartirea, si mama a remarcat imediat si mi-a zis, pai vezi, asta insemna ca s-a priceput profesoara sa va explice bine, nu asa ca mine. Si asta mi-a ramas in minte de atuncea, despre ce bine e sa ai profesori talentati.

La liceu am avut o profesoara de fizica extraordinara, eram de nota 4 la inceput in clasa a 9-a, la primele teze am luat note foarte mici, dar incet incet parca mi s-a luminat mintea din cauza ei si a inceput sa imi placa si sa inteleg si fizica mult mai bine.

La chimie iar la fel, tot o profesoara foarte buna. Am fost si la olimpiada din cauza ei prin clasa a 10-a. Mi-a parut chiar rau ca nu m-am priceput sa merg mai departe de faza pe capitala, si nu am considerat ca asta ar fi fost cumva din cauza ei, a fost doar pur si simplu pentru ca atata ma ducea capul pe mine.

La matematica nu prea am avut noroc, decat atunci in scoala primara, mai tarziu, la generala sau la liceu, nu eram bun de loc la geometrie, de exemplu. Nici probabilitatile nu le-am inteles prea bine, desi mereu mi s-au parut interesante ca subiect de invatat, dar nu le-am inteles eu bine sau nu a avut cine sa mi le explice asa pe intelesul meu mai bine.

La romana, eram asa si asa, in orice caz nu ma pricepeam sa fac comentarii literare foarte bine, aberam si eu pe acolo, de obicei faceam referiri la filme (ca tot alea imi placeau mai mult !) Mi-a placut gramatica, dar nu am aprofundat-o in nici un fel, de aia fac si greseli gramaticale cand scriu.

Latina a fost ceva interesant pentru mine desi nu am facut decat un an. Profesorul mi se parea un tip foarte interesant, dar parea mereu plictisit, nu zicea decat cateva cuvinte si pe urma ne lasa de capul nostru, de aia nu stiu mai nimic din Latina. Eu tot fantazam pe vremea aia despre viata personala a profesorului respectiv, ca mereu il vedeam asa retras si tacut, ma intrebam daca o fi insurat, daca o avea copii, daca ii place si lui de ceva, ce face in timpul liber, etc. Dar bineinteles ca nu am aflat niciodata. Dar imi mai amintesc si acum din cand in cand de el si imi pun aceleasi intrebari, nu cred ca l-am  inteles, nici macar intuitiv, niciodata personalitatea sau motivatiile in viata. Poate ca era doar usor deprimat sau burned-out.

Pe cine sa mai mentionez din clasele 1-12 ? Poate doar pe invatatoarea mea, d-na L. A fost o invatatoare foarte rabdatoare fata de noi, nu tin minte ca a ridicat nici o data tonul la vreunul din noi in clasa, eu am inteles mereu, dar absolut mereu ce incerca ea sa ne explice, si asta inseamna ca era o invatatoare foarte buna, daca reuseam sa o inteleg pana si eu.

Eu stiam deja sa citesc litere de tipar inainte sa merg la scoala, deoarece tata incepuse mai devreme sa imi arate literele de tipar din ziar, tin minte ca mereu incurcam pe vremea aia "d"-ul si cu "b"-ul ca doar sunt in oglinda unul fata de celalalt. Intr-o buna zi, m-am trezit singur uimit ca puteam sa inteleg cuvinte intregi tiparite, ca prin minune. Tin si acum minte cum arata prima carte pe care chiar am citit-o singur in gand, in mod cursiv, fara sa-mi misc buzele, fara sa silabisesc. A fost ca o revelatie pentru mine. Era o carticica mica de tot cu coperti rosii despre un baietel care era cam lenes si nu voia sa se spele si sa se pieptene, dar pana la urma au venit niste animale dragute, o veverita parca, un iepuras, etc., si l-au indemnat sa se spele si sa fie ordonat. Pe urma nu m-am mai putut opri absolut nimeni din citit. Am citit toate cartile din casa (tata avea multe din fosta colectie "Biblioteca pentru toti", parca alea romanesti erau cu coperti rosii si alea straine erau cu coperti bleu, nu mai tin minte exact, tin minte insa ca tata se semnase inauntrul fiecareia si asta mi-a placut, mi-a dat siguranta ca acele carti sunt chiar ale noastre si nu ne vor parasi nici o data. Plus ca mie imi place extraordinar de mult cum arata semnatura tatalui meu, e ca un fel de arabesc de balet efectuat de Roberto Bolle, nu stiu daca stiti cum arata.)

Cu scrisul de mana m-am cam chinuit in clasa I-a deoarece mama mereu imi rupea foaia daca nu iesea ceva perfect pe foaie si ma punea sa o iau de la capat. Si acum amandoi tinem minte lupta asta zilnica si radem impreuna cand ne amintim, si eu, si ea, cum ma vaitam eu ca ma doare mana si cotul de la atat scris si ii spuneam ca e "rea". Mama mea este o fiinta foarte foarte simpatica, nimeni nu ar putea sa o descrie ca fiind rea din fire, insa este si foarte constiincioasa si putin compulsiva, mereu isi doreste ca lucrurile sa iasa perfect ! Asta bineinteles inseamna ca la noi in casa a fost mereu foarte curat, paturile facute, cearceafirile des schimbate si calcate, etc. Daca ar vedea mama cum arata apartamentul meu acuma cu teancul de vase murdare in chiuveta ca nu le-am mai spalat de 4 zile (urasc sa spal vasele !), cu cearceaful mototolit pe pat, si cu praf pe rafturile de la biblioteca, cred ca...nu stiu ce-ar face...cred ca , de fapt, s-ar apuca ea imediat sa faca curat ! Si ce bine mi-ar pare ! LOL! Pe mine nu prea m-a pus sa fac treburi casnice si, spre parerea mea de rau, nu prea m-a lasat sa intru nici in bucatarie, desi la un moment dat eram curios despre asta. din cauza asta eu nu stiu sa-mi fac de mancare, decat poate oua de mai multe feluri, si cartofi prajiti, sau pui simplu sau friptura la cuptor. Cand ma luase D. sa-mi explice despre cum face el supa de peste la date nr. 1, eu imediat i-am taiat-o si i-am spus ca habar nu am sa gatesc. Pur si simplu, tin foarte bine minte, nici nu i-a venit sa creada. Credea ca sunt doar modest ! dar l-am asigura mai apoi inca o data si la date nr. 2 ca eu chiar nu stiu sa gatesc nimic, si pe urma mi-a servit chestia aia, despre care cred ca am mai scris, cum ca oricine poate sa invete sa gateasca daca isi da silinta si mi-a dat indicatii sa caut retete pe net, si mi-a mai si spus ca lui nu ii plac oamenii lenesi. Cred ca de aia nici nu mi-a raspuns la e-mailul de aseara in care il anuntam ca luasem nota 10 la examen, pentru ca la capitolul mancare am ramas repetent in fata lui. Si intr-adevar, iubirea la barbati trece prin stomac. Trebuie sa iau exemplu de la Patrocle cel adevarat, prietenul lui Ahile, ca lui ii placea sa se ocupe de treburile casnice. dar mi-e cam lene in clipa asta. Retete nu am cautat pe net, totusi m-am chinuit un pic sa gasesc o poza frumoasa pe google-images cu pasta al forno, care e mancarea lui preferata si am postat-o in postul cu acelasi nume, Pasta al forno.

Eu consider ca am fost norocos si am avut cate ceva de invatat de la fiecare profesor si trainer cu care am interactionat. Si acum, aici in Norvegia, vad ca imi pot gasi modele si mentori, am o parere foarte buna despre colegul meu mai in varsta, Hades, chiar daca la inceput imi era un pic frica de el, si, bineinteles, despre seful meu direct, Apollo. Mai este si cercetatoarea, de la care mereu am cate ceva de invatat de cate ori stau de vorba cu ea. Despre colegii din Polonia si Ungaria am sentimente colegiale, consider ca sunt competenti, desi nu la un nivel extraordinar sau de admirat (de catre mine).

Cel mai mult si mai mult mie mi-ar face placere, ca daca se rataceste cineva pe aici si citeste ce am scris despre profesorii mei, sa indrazneasca si el sau ea sa isi dea o opinie despre un profesor favorit de-al sau din trecut sau poate chiar din prezent. Nu este, bineinteles, nevoie de nume, doar sa se mentioneze la ce materie a predat acel profesor.

PRIVAT PLASS (FORBUDT FOR PUBLIKUM)

Kjære Rahan,

Dette stedet er bare for oss to, for å prate sammen uten hindring slik som jeg har lovet deg for 5-10 minutter siden på Vlads blogg. Jeg følte meg så lykkelig, du kan nesten ikke tro hvor mye, da jeg fant deg på Vlads blogg. Så mange påminnelser kom tilbake i hodet mitt. Jeg tror det var en god tegn for meg i går da jeg fant deg; jeg hadde vært så engstelig før på grunn av norskspråk eksamen, du vet, at jeg kunne ikke konsentrere meg på noen, jeg bare løpt fra sted til sted som en nomad, men endelig, da, så jeg deg. Det var en slik heldig tilfeldighet for oss to å treffe i går, fordi jeg husker så bra at du alltid hadde hatt en beroligende effekt på meg da jeg var ung.
Så jeg skal komme hit på besøk når føler jeg engstelig og bare prate eller , av og til, bare si ingenting. To venner kan være sammen uten å snakke så mye med hverandre, det er også en deilig følelse å oppleve sammen.
Jeg var bare litt nysgerrig og mente å spørre deg: hva skjer med kona di på disse dagene ? Er dere skilte eller sammen endå ? Jeg har aldri giftet meg, selvfølgelig, jeg var ikke sikker på at det var den riktig ting for meg å gjøre da, for 4-5 år siden. Og hvor mye ville jeg ha en venn da, for 4-5 år siden, å betro meg til, jeg trengte den så mye da, jeg var så trist pga min økonom venn hadde forlatt meg da, han var ikke trofast mot meg, jeg var så trist og kust for en lang tid. Jeg bare gikk ut på tur rundt byen uten å snakke med noen, jeg var så deprimert, jeg startet å spise mye sjokolade også pga depresjon, jeg kunne ikke sove, jeg tror at jeg faktisk gråtet av og til. Jeg følte meg ikke bare trist men også skamful, jeg vet ikke hvorfor, fordi det ikke var min skyld, det var ham som hadde forlatt meg (for en yngre gutt, kan du tro det, en gutt som var på videregåendeskolen, jeg HATET det da, jeg hater alle disse efebofilene, og jeg oppriktik synes at det ikke er moralsk at en voksen mann  forfører en yngre gutt som er mindre enn 18 år gammel; jeg vet ikke faktsisk hva skjed da, kanskje de var gutten som forførte vennen min, eller de forførte hverandre...all jeg vet at jeg var knust og deprimert da. Men jeg hadde desverre glemt om deg, jeg tenkte ikke på å lese gamle bøker med ditt bilde. Jeg er nesten sikker i dag at hvis jeg hadde funnet dine bøkene da, jeg skulle også føle meg bedre, fordi  du var alltid trofast mot meg.
Ja...so hyggelig å treffe deg igjen, akkurat nå, når jeg trenger litt støtte fra en gammel venn !
Vi ses i morgen, tror jeg, eller bare litt seinere, min venn !
Ha det bra !

__________________________________________________________

Jeg tenker på ham av og til, de skulle bli umulig å ikke gjøre dette, fordi jeg ser daglig menn med hårfargen sin på gata hver dag her, i Norge. Det er en farge som jeg kan ikke beskrive så lett, det kalles "skitten blond", tror jeg (det er bare en oversettelse fra engelsk men jeg vet ikke om de bruker den samme uttrikken på norsk også). Jeg fant seinere at den kalles faktisk mørkt blond, men uansett foretrekker jeg "skitten blond". Jeg tør ikke å skrive den første bokstaven fra navnet hans hit, fordi jeg vet at han liker å lese blogger. Jeg må finne en annet navn for ham, men ikke fra gammel Hellas, fordi han er ikke lengre på Olympus med meg, han har bestemt seg å emigrere til et annet land for 4-5 år siden, langt borte fra meg og mine Gude venner.

Jeg har bestemt meg om et klengenavn for min eks-blond, det skulle bli enten Egil eller Egill (den første bokstaven passer også ganske bra). Jeg tror at jeg skal kalle ham Egill når jer er sint på ham og Egil når jeg ikke er så sint.

______________________________________________

Hvordan traff jeg Egil ? Det var på en cafe i Bukarest i centrum. Jeg gikk ofte på denne cafeen, regelmessig, hver uke, på tirsdag, av og til alene, andre ganger med en vennine, som var faktisk en slags av kjæreste til meg, og jeg hadde allerede lagt merke på ham. Han pleide å sitte ved samme bord i en hjørne, alltid kom rundt klokka 5.30, og en dag, selv om er jeg ikke en veldig modig mann og er faktisk ganske sjenert, bestemte jeg å komme litt tidligere og å sitte ved det samme bordet som pleide han å bruke og ventet jeg da, med tørr munn og hjertebanker, uten å tore å se mot døren. Jeg hadde allerede bestillt to kopp kaffe, begge to svarte uten ingen sukker. Jeg hadde sett tidligere at han pleide å bestille latte av og til, eller kaffe med melk andre ganger, men hadde bestemt meg å prøve å få ham til endre sine vaner, å ligge merke på meg, å starte å se på meg, å snakke med meg. Og kom han da, så han litt irritert ut at hans favoritt bord var ikke ledig, jeg prøvde å fange øynene hans og beveget min hånd veldig langsomt med en halv nervøs smil mens jeg viste ham stolen foran min. Jeg var så så redd da. Jeg visste ingenting om ham, jeg visste ikke om han var homofil, jeg bare kjente hvordan han så ut, veldig kjekk, med en mørkt blond hårlokk over pannen på venstre side, med varme brune øyne med den lengste øyevipper jeg hadde sett før i hele livet mitt. Han smilte ikke ofte, så ganske seriøs ut for de fleste ganger, var alltid alene på cafeen før, pleide å bruke en lær armbånd på høyre håndledd, og drakk kaffeen sin veldig langsomt mens han reflekterte om jeg ikke vet hva (og jeg hadde aldri funnet ut siden da fordi jeg hadde aldri hatt en god sjanse etterpå for å spørre ham, jeg faktisk ikke spurte ham så mange ting i løpet av vårt hele forhold). Jeg så ham nøle for en stund, så på min hele kropp og ansikt, tok en dyp pust inn og startet å gå mot meg, mot vårt bord, og mot livet mitt.

[dette avsnittet var redigert med hjelp av Anneline som faktisk står i nærheten av meg akkuratt nå og som jeg vil takke og ta hånden av og tillate henne å kjæretegne min høyre skulder]

Ha det, Rahan, vi snakkes.

________________________________________________________________

Da jeg var hos Anneline fikk jeg en sms fra D. Anneline vet ingenting om D. på dette punktet, hun bare kjenner at jeg har hatt biseksuelle forhold tidligere i mitt liv. Jeg må bestemme meg å snakke i framtiden med henne om D., men siden jeg ikke har et formelt forhold med D. jeg trodde at det skulle bli litt vanskelig å forklare til henne hva jeg håper og leter etter akuratt nå. Jeg liker ikke å føle meg som jeg lyver til henne, men jeg er litt redd om å miste støtten hennes for meg hvis hun forstor hvor mye er jeg glad i D. og hvor fort og sterk var denne utviklingen av mine følelser mot D. Jeg har aldri fortalt Anneline at jeg var glad i henne. Jeg er glad i D., totalt forelska. D. skrev til meg på sms "hei, gratulerer for eksamen resultater, jeg er så imponert, men husk...livets eksamene er aldri ferdige !" Hva han mente jeg er så sikker på. Jeg skrev tilbake at jeg skal bli på jobben i morgen og desverre kan vi ikke se hverandre på denne søndag, men jeg håper å se ham neste uke. Jeg også skrev til ham at jeg hadde lagt merke på at når er han litt trøtt uttalen hans er så deilig med hans italiensk tonalitet og at jeg håper at en dag skal han snakke til meg bare på italiensk noen minutter, ikke mer enn 5, selv om skulle jeg ikke forstå ingenting, bare å høre på ham er nok og deilig for meg. Jeg savner stemmen hans og uttalen hans, jeg føler meg tørst å høre mer på ham. Da vi sist traff hverandre, jeg ville ta hånden hans,ville kjæretegne den og ham, på hele kroppen  faktisk, jeg opplevde så sterke føleser da mot hele ham. Det var en stund når jeg trodde at han også skal ta hånden min, da når viste vi hverandre våre mobil telefoner, håndene våre var i nærheten mot hverandre på toppen av bordet, men jeg sa etter en stund at han nølte og trakk tilbake bort fra bordet hendene sine. Det skal bli den lykkeligeste dag i mitt liv, tror jeg, når vi skal holde hverandre på hånden. Jeg kan ikke inbille det ennå, ikke ennå, det er for tidlig, men jeg er så utålmodig. Det er han som er mitt hus, min favorit mat, og favorit kunstverk. Kun ham, bare ham, ingen alt.

_______________________________________________________________

Jeg har prøvd å forestille med kysse ham på munnen, men dette klarer jeg ikke å gjøre. Jeg kan lett forestille meg at jeg kysser hans ansikt, hans øyelokkene, hans pannen, nakken, nesten hele kroppen hans, tror jeg faktisk, men ikke munnen, vet ikke hvorfor. Hvorfor er munnen hans så hellig og so mistisk for meg ? Leppene hans er klare for å få mange kysser, ikke bare mine. Jeg tror at jeg er redd, så redd igjen, reddere enn før i mitt hele liv, fordi hvis jeg kysser ham på munnen, da skal jeg bli limt, lenket til ham for evighet og vi skal bli en istedefor to og vi skal begge to blø hvis noen kunne prøve å skille oss fra hverandre. Du, Rahan, kanskje vet ikke at han faktisk har en tvillinger bror. De er ikke identiske. Jeg vil bli hans tvillinger også, mer enn en identisk tvillinger, faktisk, jeg vil smelte inni ham, jeg vil forsvinne inni ham, jeg ønsker å endre i ham, og han i meg, ønsker at jeg tar stedet hans og han tar mitt på en himmelsk blanding måte. Jeg kan ikke tenke på et maleri som kunne beskrive dette jeg føler og tenker på akuratt nå. Det er umulig at det ikke finnes en, det er umulig at en artist ikke har tenkt på dette før. Det, tror jeg, er den hoved årsaken at jeg ikke klarer å forestille meg kysse ham på munnen, fordi jeg er redd at jeg skal helt forsvinne, miste identiteten min og selv bildet mitt hvis jeg endrer i ham og han i meg.

http://www.youtube.com/watch?v=-OLPXwW6pCA&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=c1AJdmJCfYQ&feature=related

(Han ser så mye ut som mannen fra den første historie fra denne andre video clippen, jeg kunne ikke tro da jeg så denne skuespilleren på den første gangen, det er nøyaktig som jeg også tror at han skal reagere mot meg på vår første kyssen, jeg er så utrolig kåt og engstelig på samme tid nå, jeg kan ikke tro hvor mye han ser ut som denne mannen, det er nesten umulig for meg å se på denne clippen veldig ofte fordi hjertet mitt starter å slå så fort og jeg skjelver, men jeg føler meg tvunget til å se på den igjen og igjen og igjen.)

_______________________________________________

I dag, klaget jeg til alle jeg kunne finne rundt meg om D. og hans kritikk mot meg (han skrev til meg at mine sms-er er for lange !). Jeg ringte I.(NZ) og fortalte henne på en indignert tone at han "forkastet" meg på en uhøfflig måte, jeg beskrev til henne hele innholdet av sms-er or e-poster utvekslet mellom oss i går. I.(NZ) hørte på meg tålmodig, smilte litt- jeg kunne kjenne det fra sin stemmens tone- og prøvde å berolige meg da hun sa at det er kanskje kun en oversettelsesfeil fordi det engelske språket er fremmed språket for både han og jeg. Hun aldri sa at hun hadde vært riktig oh at jeg burde ha lyttet til hennes råd, hun bare prøvde å støtte meg. Hun hadde et forslag til meg at jeg ikke skulle skreve til ham tibake ingenting, at det var bedre hvis vi glemmer alt. Hun også sa til meg at om han skulle invitere meg igjen på byen, skulle jeg nekte å treffe med ham med en gang, og vente kanskje ei uke til før jeg aksepterer en annen date med ham.

Etterpå, i løpet av den hele dagen, grublet jeg om D.s uhøfflighet og hans dårlig inntrykk av meg, jeg forbannet ham flere ganger i tankene mine, og kalte ham "Mussolini" og "bonde" og "en ambitiøs narsissist". Men hva gjorde jeg da ? Jeg skrev en e-post til ham, selvfølgelig, uten å følge I.(NZ)s  råd, fordi jeg aldri hatt i mitt liv gjort dette før. Og I.(NZ) kjente allerede dette av meg, at jeg skal ikke lytte til henne, fordi hun hadde allerede fortalt meg at hun visste veldig bra at jeg aldri følger hennes råd.

Så hva skrev jeg i e-posten til ham ? Jeg skrev at jeg var skuffet og fornærmet og sint på ham til tross for han kanskje ikke hadde hensikt til å skade meg, etterpå ga jeg ham en eksample av en eller to setninger som kunne ha passet bedre, og til slutt jeg skrev faktisk at jeg ikke liker å føle meg sint at jeg ikke liker den følelsen av harme, og jeg vedlagte en youtube sangen av Frank Sinatra, "Glad To Be Unhappy" og over det skrev jeg at jeg ikke er en masokist. Jeg har ikke fått noen svar siden da. jeg tror at han ikke vil skrive til meg så fort, jeg innser at han har hatt tidligere pretentisøse kjærester og han er allerede kjedet av alle og alt. Jeg skal vente som en hund in nærheten av telefonen, vil ikke sove, vil bekymre om denne e-posten, osv.

Etterpå besøkte jeg Anneline og var så nervøs at hun kunne innse dette med en gang og spurte meg flere ganger om hva var galt med meg. Og da strtet jeg å fortelle alt til henne, alt om mine sterke følelser om D., beskrev ansiktet og kroppen hans til henne, fortalte henne om våre dater, om at jeg vil gjerne blande meg inni ham, at jek skal nyte å holde hånden sin i evigheten, at jeg var så glad i ham, at jeg hatet han på samme tid, at jeg var redd av ham og tiba ham...jeg snakket og snakket uten å puste...Anneline prøvde ikke å stoppe meg. hun lyttet på meg tålmodig og, til slut av samtalen min, da jeg følte meg utmattet, da sa henne til meg i en hvisken "stakkars deg"...jeg startet nesten å gråte da, og ba henne for tilgivelse, jeg sa til henne at jeg også elsket henne men ikke kunne stoppe meg å elske ham, at jeg var sikker at hun vil forlatte meg og at jeg var dum, så dum...Anneline holdet hodet mitt på hennes bryste og kjæretegnet min panne og hvisket til meg av og til å ro meg ned, hun sa at jeg så som et føll ut, at hun ikke vil forlatte meg ennå, hun sa til meg at hun kunne forstå veldig bra hva jeg følte fordi det var slik som hun hadde følt seg før mot Francois, den franske kjæresten til henne fra i fjor. Og etterpå la oss ned på senga og vi elsket hverandre og hun var så deilig og skånsom og pen. Jeg skal aldri glemme Anneline.

_________________________________________________

http://wiki.answers.com/Q/NEWQ

http://www.youtube.com/watch?v=vGlizaxFvUw

Han har sent meg en sms i går kveld. Den var enkelt: "hei, alt går bra med meg, ikke vær bekymret". Je hadde sent ham en e-post og en sms før og i e-posten ba jeg ham igjen å unnskyllde meg, og skrev til ham at jeg bare ønsket to ting av ham: å høre ham kun en gang, for et kort tid snakke til meg på hans morsmål bare noen ord, og også at jeg vil gjerne drikke et kopp kaffe med melk lagt av ham for meg så jeg kunne prøve å finne ut om det smaktet så godt som han hadde fortalt meg på vår første samtale da vi truffet hverandre, da jeg så ham før den første gangen, det var alt jeg hadde lyst på å motta fra ham. Jeg hadde vært sikker på at i begynnelsen han skulle skrive noen ord tilbake enten i en e-post eller i en sms, men disse var stille, så noen timer seinere, sent jeg ham en sms og skrev at jeg var bekymret på grunn av hans stillhet mot meg og jeg måtte få et klart svar fra ham, at jeg ikke kunne leve med denne stillheten fra ham mot meg. Og da, etter en stund svarte ham endelig tilbake denne meldigen at "alt går bra med ham og jeg ikke skulle bli bekymret på grunn av ham". Den tonen av hans melding var stille og stillte meg, og jeg kunne puste igjen da. Og da, etterpå, startet jeg å tenke på ham, å inbille meg selv i nærheten av ham på en fysisk måte. Jeg hadde hatt denne drømmen tidligere av ham og meg på et rom da jeg var så glad i ham og ville takke ham og ville tilby ham en gave fra meg. Da jeg tenkt på ham, på hans ansikt i nærheten av min, bli jeg så kåt med lyst til å kysse ham på magen, på hele kroppen og nakken, å slike ham, å kjæretegne hans hud, håret hans, etterpå ta ham helt i min munn og sugge på ham inni meg uten å stoppe til han kom i min munn og jeg ville svelge alt fra ham, selv om jeg ikke liker å gjøre det veldig ofte, men jeg ville drikke alt jeg skulle motta fra ham, hans essens inni meg jeg ville gjerne svelge. Og etterpå skulle jeg ligge på magen og vente på ham å penetrere meg og komme inni meg helt og ut igjen og inne. Det er en drøm, jeg var så kåt, jeg hadde så mye lyst på ham inni meg. Jeg trengte ingen ord fra ham, bare å oppleve ham inni meg, å oppleve hans pust på nakken min, hendene hans på skuldrene mine, det er en drøm. Jeg er så glad i ham.
________________________________________________

Va cer ajutorul de headhunteri

Eu am tot stat sa ma gandesc daca sa deschid post liber si pentru un Economist pe blogrollul meu. Am sentimente mixte in legatura cu aceasta, bazat pe amintiri incarcate de afect despre acest fel de profesionisti pe care i-am intalnit in trecut in viata mea. Totusi, in acest moment, m-am decis sa iau in considerare cateva propuneri, macar asa ca sa-mi dau seama ochiometric ce ofera piata. Observ ca multi din cei mai talentati profesionisti actuali carora le-am studiat C-V-ul pana acum, se pare ca provin din zona de sud-vest a Romaniei, fapt care are rezonanta pentru mine deoarece si eu locuiesc intr-un sud-vest, chiar daca mai la nord, cam la 58° 58' N / 5° 45' E, dar va rog sa nu va limitati la propuneri de candidati care provin numai din acest fel de zone. Eu nu discriminez pe baze etnice, preferinte politice, religioase, sau sex. Importanta este doar calitatea si profesionalismul potentialilor candidati. Stiti deja ca eu sunt extrem de pretentios si selectiv cand e vorba de oferit posturi in compania mea, deci va rog sa luati acest lucru in considerare cand imi faceti propuneri pentru potentiali Economisti. Eu nu prea cunosc calitatea universitatilor economice din Romania actuala, am avut in trecut mai mult experienta cu ASE-ul Bucuresti, ar fi bine daca ati putea sa ma informati voi, ca headhunteri profesionisti ce va credeti, despre calitatea actului educativ si in alte universitati economice din lume, ca acest subiect ma intereseaza si per mine, calitatea actului educational, vreau sa zic.

Deci, astept propuneri, sugestii, C-V-uri, etc., pentru Economisti.

________________________________________________________

Anuntul nu mai este valabil. Postul respectiv de Economist s-a restructurat. Vor aparea si niste modificari la linkurile din blogrollul meu cand o sa am timp de asta.

Daca aveti cumva vreo informatie utila despre cele mai bune scoli/universitati economice din lume, puteti sa continuati sa comentati. Doar postul respectiv a disparut, nu si setea de informatie si dorinta de a imbunatati blogul dpdv calitativ-educational.

Complex lecture despre adaptarea (mea) la strainatate- Opus I (din ics)

1. cu Anneline nu ma prea confesez, din principiu, de la bun inceput;

2. cu D. sunt inca doar la faza initiala de exchange de C-V-uri, care orisicat cere o oarecare prezentare/atitudine mai profesionala si, in plus, frecventa intalnirilor noastre este determinata doar dupa agenda lui care este, se pare foarte incarcata, deci nu prea ma simt liber inca sa discut mai pe larg si nici nu vreau sa-l stresez prea tare cu problemele mele personale de adaptare, mai ales acum cand ma straduiesc sa ii creez o impresie buna despre mine dpdv profesional ca sa-mi ofere si mie un job de free-lancer dupa serviciu (ca eu i l-am rezervat deja in gandul meu pe al lui, desi inca nu i l-am promis in mod formal/oficial);

3. cu Managerul, care e clar straight-shooter, n-am nici o sansa inca sa ma scoata la o bere prea curand deoarece are si el problemele lui sentimentale in legatura cu Imparateasa Bizantului, plus copii mici acasa si o nevasta inginera (deci e cam stresat zilele astea atat la serviciu ca nu-l asculta nimeni cat si acasa, deci numai de beri cu mine nu-i arde, abia asteapta sa scape de mine cand ma asez la rand la coada din fata biroului lui la serviciu, dupa cum am observat);

4. Mai e un secretar pe care nici nu stiu cum il cheama, relativ incompetent la serviciu, dar destul de saritor-binevoitor fata de mine in general bazat pe oarecare preferinte sociale comune, iar cu el nu am niciodata de gand sa ma intalnesc in afara serviciului din cauza de boundaries profesionale bazate pe principii si reguli foarte stricte self-impuse de mine;

5. Hades, colegul meu mai in varsta, binevoitor si tolerant, mi-a promis ca o sa ma invite o data in comuna lui limitrofa ca sa mai ies si eu din oras, si o sa-mi aduca si niste biografii de pictori si sculptori de citit, dar mai mult nu imi permit nici cu el sa discut;

6. Trond, profesorul de norvegiana, ma tem ca are o parere prea buna despre mine atat ca scriitor cat si ca profesionist si ma cam idealizeaza si ca potential cunoscator de arta, istorie, politica, sociologie, pentru ca mereu ii pun intrebari, dupa parerea lui, interesante, deci nu cred ca imi va oferi opinii chiar juste din cauza de super-bias prea admirativ fata de mine; plus mai e si chestia mea despre boundaries re. confesiuni personale fata de un profesor pe care il respect pentru competenta lui in aceasta meserie, dar despre care nu cred ca are prea mare expertiza in chestii de adaptare;

7. Apollo, seful meu direct, ar fi cel mai bun de abordat, dar am niste ambivalente personale re. in a ii arata vulnerabilitatea mea curenta vs. ambitiile mele de cariera ulterioare, deci nu stiu daca am sa indraznesc sa-i zic ceva, desi el, in stil extrem de competent-managerial si suportiv uman si profesional din fire, a lasat poarta aia larg deschisa pentru mine cand, inca de la job-interview, mi-a spus ca stie deja cat de greu e cu izolarea asta de la inceput care pare endemica in randul imigrantilor recenti veniti in numere mari din toate colturile lumii catre zona de sud-vest a Norvegiei pentru a cauta petrol si aur, ca intr-adevar e tare bogata regiunea asta si se preteaza perfect pentru un gold-rush autentic.

Deci...e clar cat de singur sunt in real life si, pentru consolare ma mai gandesc si eu la Nansen, ca expert explorator, la Joseph Conrad si Andrei Makine, ca scriitori displaced din limba materna deveniti experti autentici intr-o limba straina, la Paul Theroux, ca expert travel writer, la Hermes, ca expert in foarte multe lucruri direct aplicabile situatiei mele concrete, la sportivi si militari si salvamontisti antrenati, si la Jack London, ca descriitor expert de explorari in tinuturi cu clima ostila, dar caine tot nu-mi iau, ca nu am gand sa mai trebuie sa mai am grija de inca cineva in afara de mine (ca sunt narcisist si-mi plac copii si animalele de companie, oricat de simpatice ar fi, doar de la mare distanta si intretinute si ingrijite doar de altii, nu de mine personal).

La cine sa ma mai gandesc sa-mi fie si mie role-model acum in procesul meu continuu de adaptare?

Procesul de adaptare in sine continua bine mersi si fara sa ma straduiesc eu prea mult, deja am observat chiar transformari biochimice in mine (imi schimb gusturile si obiceiurile alimentare catre o dieta mult mai sanatoasa decat cea din Romania, am slabit ceva in greutate, sunt primat pentru mating/companie, etc.) Dar tot imi doresc ceva exemple de role-model din literatura universala, ca tot aia, in fond, mi-e mai aproape de suflet si e mai inteligibila pentru mine, in 4 limbi straine deja.

Un moment de relaxare pentru ca ati fost atat de atenti: http://www.youtube.com/watch?v=1AXHJ7bvYgI

And Grand Finale: http://www.youtube.com/watch?v=zBUJztI884M&feature=related !

Takk for oppmerksomhet ! (multumesc pentru atentie)

---------------------------------------------------------------------

(...va urma ?...) (acum ma duc la Western Union sa mai trimit acasa un teanc de bani castigati in urma extractiilor miniere la care particip cu entuziasm in fiecare zi, deci nu va ingrijorati prea mult din cauza mea ca nu e cazul) (doar ca mi-e un pic mai teama azi decat de obicei ca trebuie sa dau examenul ala de limba un pic mai tarziu dupa ce ma usurez de bani= spovedesc la Dumnezeu, lucru necesar deoarece, de cand sunt aici, ma simt incontinuu vinovat despre cati bani castig/cat efort depun la ocnele de sare (unde am lucrat si eu cateva ore suplimentare si mi s-a si dublat salariul !) si, in plus, eu sunt doar un biet functionar, pe cand inginerii-designeri cu adevarat talentati castiga probabil 1,5-2 ori mai mult decat mine, se si distreaza la serviciu cu tot felul de jocuri si gadgeturi, platesc si taxe mai putine daca lucreaza la proiect, mai primesc si apartament gratis corporate cu cada de baie adevarata si, pe deasupra, fete/baieti de casa indieni care ajuta la menaj si alte treburi casnice, si in plus mai au si dreptul sa faca nazuri daca le vine o frantuzoaica pe cap ca manager de facto, si nici nu sunt obligati sa invete limba norvegiana si sa dea examene ca mine, #$%&**%%$&^ !)

---------------------------------------------------------------------

Si acum, un pic mai tarziu, in sfasit partial iertat de bani, deci si de unele pacate, trebuie sa incep, ca orice bun roman credincios traditionalist clasic, sa incep sa ma pregatesc sufleteste pentru a trece prin Furcile Caudine care constau in a explica despre conceptul atat de frumos descris de catre Tatal Nostru din ceruri despre incontroversatul adevar simplu imuabil, un truism de fapt, deja larg popular cunoscut de catre supraspecialistii dinamici cititori, ca banii equal doar shit, si nimic mai mult, si no wonder ca ma simt vinovat din cauza lor, ca un prostituert indragostit, care trebuie acum sa se prostreze conform regulilor prestabilite de Tatal nostru la Madonele poloneze catolice profesoare temute, pe cand mie de fapt imi place sa ingenunchez in fata altui fel de Catolici, ba chiar si Protestanti, mai ales Luterani, care mi se par mult mai toleranti decat Papa in privinta acceptarii casatoriei la persoanele gay, pe cand, in acelasi timp, in sufletul meu se duce incontinuu lupta dintre dorinta de a-mi recunoaste adevarata origine, tot dupa tata, nu si dupa mama, (care, la randul ei ma face inacceptabil fata de Ortodoxi, deci casa mea nu are cum sa fie decat cea Reformata), si tendintele opuse care ma franeaza, deoarece de fapt si de drept, adevarul este ca inca mi-e frica sa ma dezvalui prematur lui Mussolini, care nu ma va accepta poate in sufletul lui daca afla de aceasta origine si afinitate genetic determinata la fel ca si multe alte trasaturi si inclinatii umane de altfel, si nu ma va lasa sa fiu Clar fata de el, dar eu, pana la urma si la urma tot va trebui sa ii povestesc despre I (NZ), prietena mea de suflet, si despre faptul ca daca ea se converteste, eu nu pot decat sa o urmez, deoarece ea a fost intotdeauna si ramane farul meu calauzitor in viata si nimeni altcineva, oricat de indragostit as fi eu in clipa aceasta de imi vine sa-i accept si pe unii budisti indieni, doar doar va binevoi Philippe d'Orleans sa isi schimbe garda de Duminica cu mine, ca sa pot si eu sa mai am inca o ocazie, cea cu numarul 3, de a-mi desfasura talentele diplomatice si lingvistice si de a-mi perfectiona in continuare auzul si simturile celelalte care au ramas inca nedescrise (in special cel kinestetic la care tin foarte mult) fata de adoratul meu, care sper, totusi, pana in ultima clipa si pana la dovada contrarie, ca se va dovedi si el ingaduitor fata de mine, deoarece si el are tendinte Braziliene, nu atat de strict rigide ca alti concetateni de-ai lui. Amin ?

------------------------------------------------------

(...revin cu linkuri cheie explicative mai tarziu, deoarece acum am putina treaba, trebuie sa mai citesc un pic pentru examenul care va avea loc la 18.30, ora Copenhagei...)

Sense of vision

Imi plac pozele si formele, asta am mai scris-o si pe blogul lui Vlad intr-un comentariu. Chiar si in ceea ce priveste pornografia, pe care nu o utilizez foarte des, prefer fotografiile mult mai mult decat filmele, deoarece ai la ce sa fantazezi, in timp ce fimul nu prea creeaza ocazia pentru asa ceva, si eu simt mereu nevoia sa imi imbunatatesc capacitatea de a fantaza, deaorece in viata de zi cu zi sunt cam lipsit de imaginatie.

Fotografii adevarate nu cred ca am mai facut eu personal de mai mult de 10 ani (de cand eram in liceu) si nici nu stiu cum se fac astea digitale de exemplu. Imi place ideea de a folosi disposable cameras, chiar mi-am cumparat una de aici din Norvegia pentru ca voiam sa fotografiez fjordul ca sa le trimit pozele si parintilor mei, dar inca nu m-am incumetat sa o fac. Insa apreciez foarte mult fotografiile facute de altii si sunt in continuare in cautare de fotobloguri interesante.

Dintre sculpturi imi plac cel mai mult cele ale lui Brancusi. Mi se par perfecte.

Dintre pictorii (neo)clasici: Ingres. Mereu ma intreb despre soarta si vietile oamenilor pictati de el si-mi fac tot felul de povesti in minte, plus ca foarte multi dintre ei sunt imbracati in albastru, care este culoarea mea favorita, alaturi de, mai recent, dusky rose, si gri/albastru petrol.

Alti pictori: Chagall .

Sense of taste

De ce oare nu am reusit sa ii raspund lui D. la intrebarea esentiala despre care e mancarea mera preferata ? Nu poate sa fie singurul motiv acela ca mi se incetineste cognitia de cate ori stau de vorba cu el sau il vad si dau in balbaiala (deja am inceput sa capat antrenament, observ, si in aceasta privinta, si chiar am ajuns la date nr. 2, pe la mijloc, sa ma simt chiar inspirat si, poate ca are si el dreptate intr-un fel, oarecum creativ.)

Dar sa le luam pe rand si poate ca ma lamuresc si eu asupra preferintelor mele alimentare pana la urma.

Dulce: Nu prea imi place, nu prea imi plac dulciurile in general. Aici am sa dau chiar un copy paste din ce am scris pe forum sub threadul "dulciuri preferate". Imi place placinta cu mere pe care mi-o gatea mama din cand in cand cand inca eram in Romania. Am avut o faza odata, acum vreo 4-5 ani, cand am mancat mai multa ciocolata, poate ca eram deprimat, dar a trecut. N-am mai mancat ciocolata de nu stiu cat timp, nici nu mai tin minte. Ultima prajitura pe care am gustat-o dar n-am terminat-o a fost o bucata din checul cu miere pe care l-a adus stagiara norvegiana asiatica care a terminat stagiul, in ultima ei zi de lucru. A gustat ca o bucata de paine, poate o idee mai dulce. Nu semana cu checul pe care il face uneori mama mea. Dar nici ala nu-mi place prea mult. Doar apple pie. Despre alt fel de prajituri nu stiu exact ce as mai putea sa zic. [Aici, trident, Nemesis-ul meu de pe forumul functionarilor profesionisti bucuresteni, a intervenit: "tu, iubire, este dulciul meu favorit"]. Tocmai mi-am amintit ca am mancat si eu o data profiterol, cred ca aveam cam 8 sau 9 ani si m-a dus mama la o cofetarie sa-mi arate ce e aia profiterolul. E ala cu niste gogosele mici in el, nu ? Nu mai tin minte de loc ce gust avea. Tin minte doar numele, ca mi-a placut cum se cheama. Vag, cred ca tin minte ca nici nu l-am mancat pe tot atunci, am gustat si eu acolo ca sa nu o refuz pe mama, nu-mi placeau dulciurile nici cand eram mic. [trident: "vrei sa te duc undeva sa-ti arat ce e aia savarina?"]. O fi vreo aluzie din partea ta, nu stiu, nici nu ma intereseaza, totusi repet aici, ca am mai scris parca pe undeva inainte, nu pot sa sufar savarinele. Eu nu mi-as fi cumparat singur niciodata, evident, nu cumpar prajituri nici cadou pentru altii deoarce nu imi plac mie in general si eu dau doar cadouri care imi plac si mie (ca asa sunt eu, narcisist). Dar mama mai cumpara cateodata prajituri si stiu ca nici macar pe departe nu ma tentau savarinele. Tin minte una din foarte putinele dati cand am intrat vreodata in vreo cofetarie, a fost cam cand aveam 14 ani si m-a trimis mama sa cumpar niste cremsnituri ca ii veneau colegele alea fete batrane in vizita. Si m-am dus, le-am luat, dar nu am fost atent, am pus niste carti peste ele in punga, pana am ajuns acasa erau storcite de tot, facute praf. Tin asta minte pentru ca a fost una din putinele dati cand chiar s-a suparat mama pe mine. Mi-am adus aminte ca prajiturelele cu lamaie imi plac si mie. Nu stiu de ce, insa, mama nu le facea mai des. Cred ca ultima data cand am mancat din astea a fost acum 3 ani. Ideea de banane trase in ciocolata, la fel ca si de capsuni invelite in ciocolata (am vazut ca sunt foarte populare aici, descrise prin reviste) mi se pare de-a dreptul yucky. Dupa parerea mea, singurele fructe care s-ar potrivi cu ciocolata ar fi: merele, portocalele si piersicile/nectarinele. Combinatii de genul asta am mancat si eu pe atunci, acum vreo 5 ani, cand am mancat ciocolata o vreme. [Aici a intervenit pc7: "merele cu ciocolata nu se potrivesc deloc, da deloc! merele se potrivesc cu caramelul"]. Eu, continuand imperturbabil:

Dar After Eight ii place cuiva ?
Eu n-am mai mancat de mult, dar nu stiu de ce ma gandesc la ele de vreo doua zile, desi sunt inca in dubiu daca sa-mi cumpar sau nu. Ma gandesc ca daca spune cineva ceva frumos/interesant despre ele aici, imi va fi mai usor sa ma decid daca sa-mi cumpar pana la urma. [trident, ceva mai binevoitor: "da, am mancat after eight cu menta si a fost emga misto. cred ca mi-a luat 20 de minute pt o cutie vezi ca o sa te altereze la silweta"]. [Melania: "da, si mie imi plac mult dar dau dependenta"]. Bine, am inteles, deci nu o sa-mi cumpar, ca doar nu vreau sa fiu gras dependent. [Melania: "cum adica, noi suntem grasi dependenti?"]. NU, doar ca ati zis ca After Eight cauzeaza ingrasare si dependenta, si eu nu vreau sa ma capatuiesc cu nici una din ele, deci am renuntat sa-mi mai iau After Eight. [trident: "nu stii ce pierzi. oricum lupta cu kilogramele nu e total castigata pt tine"]. Niciodata nu am fost obsedat de lupta cu kilogramele. Eu sunt mai mult interesat in alt fel de lupte. Si alea, mai mult sa le privesc la altii, nu sa particip eu la ele, ca sunt fricos, v-am mai spus. (Uite-asa ma chinuiam eu pe forumul ala sa ma clarific intotdeauna pana am obosit.) Mi-am adus aminte ca imi plac unele fructe confiate si, uneori, martzipanul. In Norvegia martzipanul este foarte ieftin relativ la alte mancaruri, de Craciun se fac copiilor cadou porci de martzipan destul de mari, cam cat doua portocale puse una langa alta de mari. Eu anul asta nu mi-am cumparat, te saturi de martzipan pentru un an intreg numai daca te uiti la porcii aia. [MumaPadurii: "Bai, da de cozonaci (...) nu zice nimeni?"] Cozonacii: numai cei pe care ii facea odata bunica mea pe cand traia, Dumnezeu s-o ierte (desi in mod sincer nici nu ar avea de ce sa o ierte deoarece nu cred ca a comis nici o data vreun pacat in viata ei.) Nici una din fetele ei (mama si surorile ei, adica matusile mele) nu au reusit sa re-faca cozonacii atat de buni cum ii facea bunica mea. In ultimii ani, de Paste sau Craciun nici nu s-a mai facut cozonac la noi in casa ca tot nu prea manaca nimeni, tata are diabet tip II, mie nu imi plac dulciurile in general, asa ca mama a zis pentru cine sa mai faca si cozonaci. A mai cumparat de la cofetarie/brutarie asa ca sa fie in casa. [cosmina-gabriela, un pic mai tarziu: nu mi(mai) plac (After Eight)..mi-o adus tata unele din amsterdam cu ceva crema de lamaie si zac de vreo 2 luni ...Le vrei Craci?"]. Nici nu-mi pot inchipui After Eight cu lamaie, cred ca ar fi gretoase.Ce crezi tu, ca mi-as dori vreodata resturi de mancare de la tine, sau mancarea veche pe care nu te induri tu sa o arunci ? Du-le si tu la o biserica undeva, la un leagan de copii. Chiar daca oferta era de buna credinta/compasiune/mila, raspunsul final e tot: NO, HELL NO. [pc7: "eu o prefer pe asta"- urmeaza poza Dinner mints]. N-am gustat din astea niciodata, dar la prima vedere mi se par un echivalent generic mai putin calitativ decat After Eight, iar eu sunt extrem de prentetios la brandurile pe care le pun pe mine sau in mine, caci tin la corpul meu tot atat de mult cat tin la suflet, si asta nu e numai din narcisism, e si pentru ca My Body Is My Temple, vezi Paul catre Corinteni-scrisoarea 1 (tot aia unde se infiereaza desfranatii, adulterii, homosexualii, etc.) : 1 Corinthians 6:19-20: "Do you not know that your body is a temple of the Holy Spirit, who is in you, whom you have received from God? You are not your own; 20 you were bought at a price. Therefore honor God with your body," (1 Cor. 6:19-20). Eu in general sunt de acord cu Paul, mai putin unul sau doua cuvinte de la punctul 9, dar asta e probabil mai mult din cauza ca numele Paul nu are conotatii bune pentru mine, decat din alte cauze. Cred ca din punct de vedere educativ, era per total bine intentionat, pentru familii stabile, impotriva BTS, etc. Iar cu adulterul sunt total de acord, am mai scris deja pe Blogurile pe care le-a arestat Vlad, ca eu dpdv principial sunt impotriva tentativelor de seductie a celor sau acceptarii seductiei de la cei angajati in ekteskap/partnerskap/samboerskap (desi tot acolo am recunoscut ca am gresit o data in viata mea la punctul asta, dar ca nu am avut intentia de a rani pe nimeni, si mi-am promis de atunci ca nu o sa mai fac.)

A propos de diverse tipuri de ciocolata cu menta, a gustat cineva vreodata ? Sunt americane, mi-a adus odata I.(NZ) cand a venit dintr-o calatorie de acolo, nu stiu daca se gasesc in Europa. Sunt bune, plus mi-a placut numele muntilor, parca au ceva mai multa ciocolata decat After Eight's-urile si ciocolata nu e chiar asa de fina si de amaruie ca la A.E.
[vmc: "nu pot sa cred ca ai citat din biblie in limba engleza . sa-ti dau un link in limba romana? sau a fost intentionat? (Paul e cunoscut in Romania ca Pavel)"] [Mephistopheles: "Eu deloc. (Nu sunt de acord cu Paul). Mi se pare ca denatureaza grav si dogmatizeaza invataturile tolerante, frumoase si umaniste ale lui Isus. Iar bisericile practica in general crestinism a la Pavel, nu a la Iisus."]. Eu nu am citit Biblia niciodata, am avut o data sau de doua ori o Bilie adevarata in mana, dar am rasfoit-o doar pe la Geneza si o data am deschis-o la intamplare sa vad ce-mi pica, ca si cum ai deschide un fortune cookie. Citatul de mai sus il stiu din cautari mai vechi pe net in legatura cu, evident, punctul 9, nimic altceva. Stiu ca in Romania ii zice Pavel, mai ales acum ca mi-ai adus aminte tu, eu ma gandeam la un alt Paul despre care am impresii proaste si de-aia l-am bagat si pe el acolo, nu am avut intentia sa blasfemiez.[vmc: "am si eu o mica curiozitate (...) cand lucrai ca interogator care se intalneste atat de frecvent cu delirul religios, nu ai fost curios ce scrie in biblie?"]. Eu nu am vazut chiar asa de multe cazuri de delir religios, nici prea putine, dar nici excesiv de multe. Pai la ce imi trebuie sa stiu Biblia, doar nu o sa intru in conversatii contradictorii pe teme teologice cu un individ cu delir religios de la care incerc sa obtin, mai presus de toate, informatii cat mai credibile, asta ar mai lipsi ! [vmc: "nu stiu, zic asa, ca sa stii cel putin cat e informatie si cat e imaginatie. te pricepi asa bine la mitologie (sunt convinsa ca nu ai avut subiecti de interogat care se credeau Afrodita sau Diana) si nu ai citit o carte atat de la-ndemana (chiar si numai de curiozitate)"]. Pai povesti din mitologia greaca am tot citit de cand sunt copil, ca si basmele de altfel, astea imi plac foarte mult, dar nu ma consider expert, stiu cateva povesti si cativa zei, nu mai multe, dau si eu pe wiki cand sunt curios despre ceva, ca toata lumea. Dar Biblia mi se pare (mie, cel putin) o carte foarte plictisitoare care nu imi starneste nici o curiozitate sau fantezie deosebita, e ca un fel de set de povestioare cu morala si niste reguli, poate ca o carte de eticheta, intr-un fel, si nici macar dpdv estetic nu e textul chiar asa de frumos scris, prefer mult Flaubert, de exemplu, ca stilistica. Asa, biblii frumoase aurite am mai vazut pe net si da, unele arata frumos. [trident: "si mie"]. [Doftoroiu': "Pai citeste-o... numai pentru " Cantarea cantarilor" macar, si tot merita!" (...) "cu "Cantarea cantarilor" am zis sa inceapa omu`cu ceva placut, pe urma, inseninat, trece si la intrebari existentiale de tipul Eclesiastului sau cartii lui Iov...."]. Re. Cantarea Cantarilor, am auzit de ea, dar in clipa asta zic: cui ii trebuie sa citeasca din Cantarea Cantarilor cand o poate resimti live in viata reala ? Poate sa foloseasca, citita, doar mult mai tarziu, daca vrei cumva sa-ti aduci aminte de si sa "retraiesti" (desi va fi imposibil) ceea ce ai trait odata mai devreme. Iov si Ecleziastii habar n-am cine sunt si in clipa asta nu ma intereseaza nici macar din curiozitate intelectuala. Eu voi ramane probabil dpdv interpretativ-descriptiv pe temele de mitologie antica greaca deoarece povestile alea mi se par mult mai misto, mai dinamice, mai ilustrative si chiar mai apropiate de realitate intr-un anume fel, mai ales re. relatiile dintre zei si relatiile dintre zei si pamanteni. [Vlad: "Drcrăciun, da, alea din mitologia greacă sunt mult mai umane, spre exemplu ăla care îşi mânca permanent proprii copii, sau regina aia care a făcut sex cu un taur, şi şi-a sechestrat apoi copilul într-un labirint, etc"]. Imi mentin parerea re. mitiologia greaca antica, avem destule cazuri oribile de abuz de copii in zilele noastre, exista si bestialitate, iar mancatul copiilor este un vis relativ frecvent intalnit la noile mame. Mie continua sa imi placa faptul ca zeii aveau caracteristici umane ca invidia, ura, nestatornicia, narcisismul, dragostea, tot felul de slabiciuni pur umane, etc., plus ca muritorii aspirau sa fie si ei zei, plus ca zeii se pricepeau sa manipuleze muritorii dupa placul lor, desi uneori le era si mila fata de ei si ii ajutau in loc sa le dea in cap. Toate aceste drame se intampla in fiecare zi, din perspectiva mea, printre mai toti oamnii din lume. Foarte realist, desi nu exclud de loc si figurativul romantios. Si ala e misto. Plus, pentru cei astfel inclinati (eu nu sunt printre ei), la drept vorbind, si poezia si muzica/tonalitatea din fundalul acelor drame. Tot misto, inteligibil pana si pentru mine care nu ma pricep de loc la poezie si muzica. [Doftoroiu': "vad ca-ti place mai mult ceea ce se poate ecraniza la meserie cu orlando blum si bred pit....stapanu`inelelor sau hari pocar nu sunt si ele realiste, ilustrand viata de zi cu zi a muritorilor? dar de miniclorioamele(whatever...) din tanaru`anakin ce zici?"]. Nu stiu ce sa raspund, nu am inteles prea bine ce ai vrut sa intrebi sau sa comentezi, nu imi place SF-ul, nu am citit Harry Potter sau vazut vreun film cu el, nu ma pasioneaza nici Orlando Bloom, nici Brad Pitt, cu totul altii sunt actorii mei preferati. Star Wars I l-am vazut si eu dar demult, nu m-a impresionat in mod deosebit, in afara de Harrison Ford ca pilotul ala mai rebel si roboteii R2D2 si alalalt, nu stiu cum il cheama. Mie mi-a placut mai mult ET, sunt fan Spielberg > Lucas. Nu o sa-mi cumpar After Eight pana la urma, nu de teama de ingrasare sau dependenta, dar pur si simplu nu am pofta de After Eight. Mi-am adus aminte de cand mi-a aratat mama cum se "bate" halvita, cred ca pe cand aveam vreo 6 ani poate, abia intrasem la scoala. Nu mai tin minte insa cand e sarbatoarea aia cand se bate halvita si cum se cheama ea. Cand eram mic am facut asta cam vreo 2 sau 3 ani la rand, pe urma mi s-a parut plictisitor. Si nici nu mancam halvita ca nu-mi placeau nucile si gustul prea dulce ca de miere. Nici acum nu-mi prea plac nucile, nici alunele sau migdalele de nici un fel. Stiu ca exista niste alune numite Brazilian Nuts (iar mi-am amintit de Ahile cu Brazilia lui cu tot !), dar n-am gustat niciodata. 

Sarat: Nu imi plac mancarurile foarte sarate. Nu imi plac in mod deosebit carnatii, sarmalele, de Craciun, aici, in Norvegia, am mancat pinnekjøtt (un fel de coste de oaie, care mi s-au parut foarte sarate; de altfel trebuie lasate in apa sau lapte 24 de ore inainte de preparare ca sa se desareze, dar si asa, tot sunt prea sarate in final.

  

Dintre mezeluri, doar Genoa salami, sau ceva asemanator cu el.

Imi place ideea de Marea Moarta. 

Acru: Imi plac unele muraturi din cand in cand, mai ales conopida murata, si felii de morcovi murati, kosher pickles imi plac uneori, alteori mi se par cam prea dulci. De varza murata nu prea imi place. Citricele imi plac, mai ales lamaile si portocalele, mandarinele doar rareori, de grepfruituri chiar trebuie sa am chef.

Amar: Imi place grepfruit juice mai mult decat cel de portocale. De la o vreme aici m-am obisnuit, observ, sa beau Schweppes de toate felurile, deci cred ca a inceput sa-mi creasca dorinta de amar (si usor acru totodata.) Imi plac samburii de caise .

Pana la urma tot nu m-am lamurit care este mancarea mea preferata. Poate imi pot fi de ajutor unii comentatori, daca se incumeta sa imi ofere cateva sugestii din care sa imi aleg si eu unele posibile preferinte, care sa ma caracterizeze mai bine.



_______________________________________________________________
_______________________________________________________________

Si acum, bine separat de preferinte, in ceea ce ma priveste pe mine personal oricum, iata citatul pe care mi l-a servit pe Imed pc7 (plus raspunsul meu la el), dupa ce am m-am "out"-at pe Imed:

pc7 wrote:

io marturisesc ca desi n-am tras niciodata cu o arma de foc, sunt sigura ca pt drcraciun n-as avea nevoie decat de un singur glont

-------------------------------------

eu:
Sper ca nu in ceafa.
Sa stii ca de fapt m-am speriat, pe bune, o clipa cand am citit asta.