Banchetul- partea 6

Svanen

Når blant bølger som hopper
På dammen
I en sakte rytme,
Med syngende vinger i vinden
Svaier den hvite svanen
Med lengsel;
De hvite vingene i den varme strålen
Bader dem den,
Flagrende,
Etterpå over de lysende bølgenes speilet
Sprer dem
Denne seilbåten.

(Lebada, M Eminescu, 1869)

=======================

Si pe urma a plecat.

=======================

Forgjeves sletter tiden

Forgjeves sletter tiden tankenes sporer !
I bevissthetens min er du utskåret som i kald marmor,
Glemselen jakter i natten drømmenes flokker
Og alle flyr som vinden, men ikke ansiktet ditt.

For evig natt og dag hvisker jeg et navn,
For evig krysser jeg armene foran syk brystet mitt,
Jeg søker etter deg overalt men kan ikke finne deg i verden,
Du, vakkert ansikt med hodet snus mot venstre.

Dersom for evighet er du frosset vakker i tankene mine
Jeg ser for evighet guddomelig profilen din.
Oh, jeg så ikke klarer å omfavne deg gråtende i armene mine,
Du, blondt barn til hele livet mitt og til hele kjærligheten !

Forgjeves å avslappe setter jeg hodet på min myke pute,
Og det omfattes som jeg la tinningen min på stein
Og hele natten drukner mine øyner i tårer
Og bevissthenten min forsvinner i den evige natt.

Så lang jeg enda har i brystet mitt litt blod,
Så lang skal leve den siste trevlen i hjertet mitt,
Gjerrige, skal de holde stramme ikon bildet ditt,
Og sammen med det skal de også dø !

Og, Paradis til ungdom fra hvilken forblir jeg jaget !
Lengselsfullt ser jeg på deg, som Adam,
Jeg tenker ikke at jeg har vært også glad en stund,
Istedet dør jeg, jeg dør av smerte at jeg ikke kan omfavne deg.

(Zadarnic sterge vremea, M Eminescu)